Redigerer Grethe Bartram (avsnitt)

=== Angiveri under okkupasjonen ===
Hennes storebror Christian Bartram og hele familien var under okkupasjonen engasjert i illegalt arbeid. I september 1942 hadde det danske politi utlovet en dusør på 1000 kroner for opplysninger om en formodet sabotasjebrann 15. september mot et uniformslager i Skorups Skrædderværksted i Fredericiagade i Aarhus.<ref>Sven Hauerbach: ''5. Kolonne. Aarhussabotørernes modige indsats'', Aarhus 1945, s. 22</ref> Via broren fikk hun opplysninger om hvem som hadde vært involvert og gav disse opplysninger videre til politiet. Saken ble oversendt til de tyske myndigheter etter at sabotørene var anholdt av politiet.  Som resultat av Grethe Bartrams opplysninger ble fire personer som direkte hadde vært med ved aksjonen anholdt, og det samme skjedde så Christian Bartram, som hadde skaffet bensin fra farens verksted til bruk ved brannstiftelsen. Den ene av de fire brannstiftere flyktet, men de øvrige tre ble den 2. desember 1942 idømt ti års tukthus, mens Christian Bartram ble idømt ett års tukthus.<ref>Salmon Hansen: ''Jydske Sabortører. Willy Samsing-gruppen'', Aarhus 1946, s. 7-9 (teksten ligger online [http://flix.dk/modules.php?name=News&file=article&sid=3381 her] {{Wayback|url=http://flix.dk/modules.php?name=News&file=article&sid=3381 |date=20070927043055 }}). Fejlagtig angives 1943 som året, da dommen faldt. ''Aarhus Ekko'' omtalte dommen i et særnummer 16. december 1942, hvoraf det ses, at årstallet skal være 1942</ref> Under rettssaken etter frigjøringen fremførte Bartram at hadde om hadde visst at saken ville bli overdratt til de tyske myndigheter, ville hun ikke ha angitt personene.<ref name="autogenerated1">''Højesteretstidende'' 1947, s. 685</ref> Ved samme leilighet angav hun som det eneste motiv at «''hun hadde lyst til å tjene det utlovede beløp''»  (hun var ikke tiltalt for dette forhold, da det ikke var omfattet av Straffelovstillegget). Med til bildet hører at hennes mann sommeren 1942 hadde vært utsatt for en alvorlig arbeidsulykke hvorpå han tilbragte lang tid på sykehuset, noe som satte den unge families økonomi under press.

I tiden etter deltok hun i det illegale arbeidet. I mars-april 1944 ble hun fast angiver hos [[Gestapo]] i Aarhus og mottok ifølge egne angivelser 5-700 kroner om måneden for angiveriet.<ref>''Højesteretstidende'' 1947, s. 685. Et vidne fra Gestapo angav, at Bartram i juli-september 1944 havde modtaget 3/4 af de udbetalte stikkerpenge, der androg 1.200-1.500 kroner om måneden, dvs. ca. 900-1.100 kroner om måneden, ''Højestretstidende'' 1947, s. 683</ref> Hun angav senere at hun opprinnelig hadde kontaktet Gestapo for å få frigitt broren Hans Andreas Bartram, som 25. november 1943 var blitt idømt to års tukthus i Tyskland. Samtidig fortalte hennes kontaktperson, Hermann Rothenberg at DKP-formannen [[Aksel Larsen]] under forhør hadde videregitt mange opplysninger som for henne legitimerte at hun også kunne gjøre det samme. Sommeren 1944 ble hele den lokale ledelse av det kommunistiske motstandsarbeidet rullet opp på bakgrunn av hennes opplysninger.<ref>''Dansk Kvindebiografisk Leksikon'' siger 1943, men det stemmer ikke med Tamm 1984, s. 373 og ud fra sammenhængen virker 1944 mere logisk</ref>

Tilliten til henne i motstandsbevegelsen var på dette tidspunkt stadig stor, og i august 1944 ble hun sendt til [[København]] som representant for motstandsbevegelsen for å få etablert en ny ledelse i Aarhus. Siden hun på dette tidspunkt mottok penger av både Gestapo og DKP, kom hun under mistanke fra motstandsbevegelsens side. Hun fikk det derfor arrangert slik at hun ble anholdt av Gestapo og anbragt i [[Frøslevleiren]]. Det var imidlertid ikke tilstrekkelig til å fjerne motstandsbevegelsens mistanke, og da de var blitt sikker på hennes skyld, forsøkte de å likvidere henne. På et tidspunkt var «Leif» ([[Einar Sørensen]]), en meget aktiv likvidator, og tilsynelatende så tett på henne at han kunne ha skutt henne, men han kjente henne kun fra bilder og turde ikke skyte.<ref>Niels Åge Nielsen: ''Mellem jyske modstandsfolk 1941-1945'', Forlaget ZAC 1980 ISBN 87-7348-036-3, s. 81</ref> Den 12. desember 1944 ble hun på Kaserneboulevarden forsøkt likvidert ved et nakkeskudd,<ref name="autogenerated1" /> men overlevde, ettersom våpenet var av for lite kaliber.

Hun ble innlagt i Aarhus, men av sikkerhetsgrunner flyttet til det tyske lasarett i [[Fredericia]]. Her fortsatte hun med å virke som angiver og ga opplysninger til «Dr. Peters», dekknavn for Olaf Christian Quist, som ble likvidert på [[Hotel Royal]] 29. april 1945,<ref>''Aarhus under Besættelsen'', Aarhus 1946, s. 323</ref> og August Robert Glaner.<ref>''Højesteretstidende'' 1947, s. 685, Glaners fulde navn fremgår af s. 674 samme sted</ref> I et brev til moren, skrevet på lasarettet i Fredericia i februar 1945, heter det blant annet: ''«Men som sagt, der kommer snart Penge fra mig, jeg er jo ikke tabt bag en Vogn, og jeg er nu engang ikke skabt til Fattigdom, og jeg skal ogsaa nok vise jer at jeg skal blive rig engang…»''

Den lokale motstandsbevægelse hadde sporet henne og arbeidet med å få henne likvidert av den såkalte L-gruppen. Men da man var klar til nok et forsøk, var hun ikke lenger i Fredericia, idet Gestapo hadde sendt henne til Tyskland som rekonvalesent. Etter å ha kommet seg efter likvideringsforsøket virket Grethe Bartram i [[Flensburg]] inntil hun i mars 1945 ble ansatt hos Gestapo i [[Kolding]], hvor hun var frem til den tyske kapitulasjon. Den 5. mai 1945 var hun i [[Esbjerg]], hvor hun oppholdt seg i Gestapos hovedkvarter da det ble sprengt i luften, og hun ble såret. Hun kom seg raskt og reiste på sykkel til Kolding for å søke hjelp. Men Gestapo var allerede flyktet fra Staldgården. Hun ville forsøke å slippe ut av landet forkledd som [[Røde Kors]]-søster, men vernemakten kunne ikke hjelpe med dette; i stedet fikk hun 25 ekstra patroner til den pistol hun hadde fått ved sin ansettelse hos Gestapo i Kolding. Hun flyktet til Brejning, hvor hun ble anholdt [[10. mai]] 1945 av den lokale motstandsbevegelse.