Redigerer Gresk mytologi (avsnitt)

===Litterære kilder===
Mytiske fortellinger spiller en viktig rolle i nesten alle sjangre av gresk litteratur. Den eneste generelle mytografiske håndboken som overlevde fra gresk antikk var ''[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Bibliotheca]]'' som forsøker å samle de motsetningsfylte fortellingene til poetene og gir en stor oppsummering av tradisjonell gresk mytologi og heroiske legender.<ref>Hard, Robin (2004): ''The Routledge Handbook of Greek Mythology'', Psychology Press, s. 1</ref>

Blant de eldste litterære kildene er Homers to episke dikt, ''[[Iliaden]]'' og ''[[Odysseen]]''. Andre poeter fullførte den «episke sirkelen», men disse senere og mindre diktene er nå nesten alle gått tapt. Til tross for deres tradisjonelle navn, har homeriske hymner ingen forbindelse med Homer. De er korhymner fra den tidligere delen av de såkalte [[lyrikk|lyriske perioden]].<ref>Miles, Geoffrey (2003): ''Classical Mythology in English Literature: A Critical Anthology'', Taylor & Francis, s. 7</ref> [[Hesiod]] som muligens var samtidig med Homer, gir i ''[[Theogonien]]'' («gudenes opprinnelse») den mest utfyllende beretningen om de tidligste grekernes myter og tok for seg skapelsen av verden, opprinnelsen til gudene, [[titan (gud)|titanene]] og [[Giganter|gigantene]], samlet slektstre, folkelige fortellinger og årsaksforklarende myter. Hesiods ''Arbeid og dager'', et didaktisk dikt om bondelivet, inkluderer også mytene om [[Promethevs]], [[Pandora]] og ''Menneskets tider''. Poeten gir råd om den beste veien til å lykkes i en farlig verden som er blitt etterlatt enda farligere av dens guder.

Lyriske poeter tar noen ganger sine personer fra myter, men behandlingen blir stadig mindre fortellende og mer billedlig. Greske lyriske poeter, inkludert [[Pindar]]os, [[Bacchylides]], [[Simonides fra Keos|Simonides]], og hyrdepoeter som [[Theokrit fra Syrakus|Teokritos]] og [[Bion fra Smyrna|Bion]] gir individuelle mytologiske hendelser.<ref>Klatt-Brazouski, ''Ancient Greek nad Roman Mythology'', xii</ref> I tillegg var myter sentrale for klassiske [[athen]]ske [[drama]]. De tragiske skuespillforfatterne Aiskhylos, [[Sofokles]] og [[Evripides]] hentet sine handlinger fra heltenes tidsalder og trojanerkrigen. Mange av de store tragiske fortellingene (for eksempel [[Agamemnon]] og hans barn, [[Oidipus|Oedipus]], [[Jason (gresk mytologi)|Jason]], [[Medeia|Medea]] osv) fant sin klassiske form i disse tragiske skuespillene. Den komiske skuespillforfatteren [[Aristofanes]] brukte myter som i ''[[Fuglene (skuespill)|Fuglene]]'' eller ''[[Froskene]]''.<ref>Miles, Geoffrey (2003): ''Classical Mythology in English Literature: A Critical Anthology'', Taylor & Francis, s. 8</ref>

Historikerne [[Herodot]] og [[Diodorus Siculus]] og geografene [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] og [[Strabo]] som reiste rundt i den greske verden og skrev ned fortellinger de hørte, gav tallrike lokale myter, ofte lite kjente og alternative versjoner. Særlig Herodot lette i de forskjellige tradisjonene og fant de historiske eller mytologiske røttene i konfrontasjonen mellom grekerne og østen.<ref>Cartledge, Paul (2003): ''The Spartans: The World of Warrior-Heroes of Ancient Greece, from Utopia to Crisis and Collapse'', Overlook Press, s. 60; Cartledge, Paul (1993): ''The Greeks: A Portrait of Self and Others'', Oxford University Press, s. 22</ref>

Poesien i de [[hellenisme|hellenistiske]] og [[romerriket|romerske]] tidsaldrene som var rolige litterært fremfor kultisk utøvelse, inneholdt likefullt mange viktige detaljer som ellers ville gått tapt. Denne kategorien inkluderer arbeidene til:

# De hellenistiske poetene [[Apollonios Rhodios]], [[Kallimakhos]], [[Eratosthenes|Pseudo-Eratosthenes]] og [[Parthenios av Nikaia|Parthenios]].
# De romerske poetene [[Publius Ovidius Naso|Ovid]], [[Publius Papinius Statius|Statius]], [[Valerius Flaccus]] og [[Publius Vergilius Maro|Virgil]].
# De [[Senantikken|senantikke]] greske poetene [[Nonnos]], [[Antoninus Liberalis]] og [[Quintus Smyrnaeus]].
# De antikke romanene til [[Lucius Apuleius Platonicus|Apuleius]], [[Petronius]], [[Lollianus]] og [[Heliodor]].

''Fabulae'' og ''Astronomica'' til den romerske forfatteren [[Gaius Julius Hyginus]] er to viktige, ikkepoetiske kompendier av myter.

Til slutt gav et antall bysantinske greske forfattere viktige detaljer om myter med kilder fra tapte greske arbeider, inkludert leksikonene til [[Hesykhios fra Alexandria]] og ''[[Suda]]'' og traktatene til [[Johannes Tzetzes]] og [[Eustathios fra Thessalonike]].