Redigerer Gregers Fougner Lundh (avsnitt)

== Fougner Lundh og Mjøsbyene ==
Etter 1814 ble det planlagt å anlegge en ny by et sted på [[Opplandene]]. Lundh fikk i oppgave å utrede denne saken, og leverte i 1824 et «''Forslag til Anlæggelse af en Landstad ved [[Mjøsa|Mjøsens]] Bredder paa Hedemarken i østre Oplandenes Amt''». I skriftet begrunner han hvorfor han mener at anleggelsen av en by vil være statsøkonomisk nyttig, og tilbakeviser motstanden hos kjøpmennene i Christiania, som fryktet konkurransen på det opplandske markedet. I Lundhs levetid fikk [[Lillehammer]] kjøpstadsrettigheter, mens byen [[Hamar]] ikke ble grunnlagt før i [[1849]], 13 år etter hans død.

Han innså at området ikke egnet seg til [[industri]]: «''En by paa Opplandene skal ikke grundes paa fabrikdrift, men skal bidrage til at lokke frem og heve de arter av vareforedling som distriktets egen produksjon, innbyggernes tilbøielighed og naturen selv have bestemt for den.''» Hadde Lundhs planer blitt fulgt, ville Hamar i dag hatt sentrum på Martodden, og byens navn vært Carlhammer. I 2003 ble en plass i Hamar oppkalt etter Lundh for arbeidet hans med byplanleggingen.<ref>[https://www.ostlendingen.no/arkiv/hamar-entusiastens-plass/s/2-2.2757-1.4468969 Marte Torsdatter Leland: «Hamar-entusiastens plass»,] ''[[Østlendingen]]'' 9. august 2003</ref>