Redigerer Gramvousa (avsnitt)

== Den greske krigen for uavhengighet ==
[[Fil:Afbeelding 175.jpg|left|thumb|Forsvarsmurene til festningen på Imeri Gramvousa]]
Ved utbruddet av [[den greske selvstendighetskrigen]] ([[1821]]–[[1829]] ble opprøret erobret av greske opprørere. I 1823 greide ikke [[Emmanouil Tombazis]], den greske provinsregjeringens kommisjonær på Kreta, å styrke forsvaret på Gramvousa da han hadde muligheten, kort tid etter at han hadde ankommet øya.<ref>Detorakis, ''Turkish rule in Crete'', s. 378</ref>

Mot sommeren [[1825]] reiste en gruppe på mellom 300 og 400 kretere, som hadde kjempet sammen med andre grekere på [[Peloponnes]], til Kreta. Den 9. august 1825, ledet av Dimitrios Kallergis og Emmanouil Antoniadis, erobret gruppen, forkledd som [[tyrkere]], festningen på Gramvousa og som de gjorde til sin base. Disse og påfølgende handlinger revitaliserte den kretiske motstandskampen mot den tyrkiske undertrykkelsen, og påbegynte den såkalte «Gramvousa-perioden».<ref>Detorakis, ''Turkish rule in Crete'', s. 381</ref>

Selv om tyrkerne ikke greide å gjenerobre festningen, klarte de å blokkere opprøret til å spre seg til Kretas vestlige provinser. Opprørerne ble beleiret i Gramvousa for mer enn to år og de måtte drive piratvirksomhet for å overleve ved å overfalle passerende handelsskip. Gramvousa ble en bikube for pirataktivitet som i stor grad påvirket forholdene til tyrkiske-egyptiske og europeiske skipsfart i regionen. I løpet av perioden ble befolkningen på Gramvousa organisert og de bygget en skole<ref>Detorakis, ''Turkish rule in Crete'', s. 422</ref> og en kirke. Kirken ble kalt for ''Panagia i Kleftrina'' og ble dedikert hustruene til kleptene, «tyv», en gresk betegnelse på en blanding av opprør og sjørøver.<ref name="Detorakis383">Detorakis, ''Turkish rule in Crete'', s. 383</ref>

I 1828 sendte [[Ioannis Kapodistrias]], den nye guvernøren av Hellas, [[Alexander Mavrocordatos]] sammen med [[Storbritannia|britiske]] og [[Frankrike|franske]] skip til Kreta for å ta seg av piratproblemet. Denne ekspedisjonen førte til at alle piratskipene ved Gramvousa ble ødelagt og at festningen kom inn under britisk kontroll.<ref name="Detorakis383" /> Den 5. januar 1828 gikk [[Hatzimichalis Dalianis]] på ordre fra Kapodistrias i land på Gramvousa med 700 menn.<ref name="Detorakis383" />

I løpet av det kretiske opprøret av [[1878]] var det kun festningene ved Gramvousa, [[Ierapetra]], [[Spinalonga]], [[Heraklion]], [[Rethymnon]], Izeddin, [[Hania]], og [[Kissamos]] som ikke kunne bli erobret av opprørerne ettersom de ikke hadde nødvendig artilleri.<ref name="Detorakis408">Detorakis, ''Turkish rule in Crete'', s. 408</ref>