Redigerer Grønn løvgresshoppe (avsnitt)

== Levevis ==
Grønn løvgresshoppe er aktiv det meste av døgnet, men sangen høres mest fra utpå ettermiddagen og kvelden til sent på natten. Arten er Norges mest lydsterke insekt. Sangen kan høres på over 100 m, men rekkevidden - iallfall for det menneskelige øre - reduseres med bakgrunnsstøyen. Sangen kan beskrives som et vedvarende ''tsri-tsri-trsi-trsi'', som fremføres i en rytme som øker med temperaturen. Derfor blir rytmen meget rask på en varm og solrik dag, mens lydbildet en kjølig kveld er ganske annerledes. Da er det lett å høre at hvert «tsri» er todelt, noe som også vises i et [[audiogram]], slik at «tsi-ri» kanskje gir en riktigere beskrivelse. For øvrig varierer den ikke rytmen slik vortebiteren gjør, men til å begynne med synger den ofte i korte perioder. Sangen er sammenlignet med lyden av en symaskin, en fiskesnelle, en girsykkel som trilles langsomt - eller sangere som [[gresshoppesanger]] eller [[elvesanger]]. Den synger sjelden hvis temperaturen synker under ca. 10 grader, slik at sangen sist i sesongen ofte stilner mot kvelden. Med bare korte pauser kan sangen vedvare i mange minutter og av og til flere timer. Hvis to hanner sitter nær hverandre, veksler de ofte om å synge. Kanskje den ene registrerer det som et faresignal hvis den andre ikke overtar når den første slutter. Ellers fungerer sangen, som hos andre løvgresshopper, som lokkemiddel overfor hunnene. Hvis den føler seg truet, slutter den å synge og kan slippe seg ned på bakken eller lenger ned i vegetasjonen.

Som hos andre løvgresshopper sitter høreorganene på forbena. De oppfatter frekvenser på 5–100&nbsp;kHz<ref>Jürgen Rheinländer & Heiner Röner: Insect hearing in the field; Journal of Comparative Physiology A (1986) 158: 647-651)</ref>, dvs. langt inn i [[ultralyd]]spekteret. De kan således også oppfatte skrikene [[flaggermus]]ene sender ut under jakten på insekter. Disse har gjerne en frekvens på 20–60&nbsp;kHz. Gresshoppene hører disse lydene før flaggermusene registrerer ekkoet av det flyvende byttet. De reagerer på flaggermuslydene ved å fly vekk, seile på stive vinger, eller – hvis lydsignalene blir sterkere – slippe seg rett ned<ref>Wolfram Schulze & Johannes Schul: Ultrasound avoidance behavior in the bushcricket Tettigonia viridissima (Orthoptera: Tettigoniidae); Journal of Experimental Biology 204, 733-740</ref> (flaggermus kan ikke oppfatte insekter som sitter stille i vegetasjonen eller på bakken).