Redigerer Grønlands Landsråd (avsnitt)

==Landsrådenes rolle==
Landsrådene fikk større både formell og reell makt enn forstanderskapene hadde tidligere, når det gjelder innflytelse på den overordnede utviklingen på Grønland, selv om hovedtyngden av beslutningene fortsatt ble gjort i [[København]]. Landsrådene var primært rådgivende organer overfor danske myndigheter, og behandlet selv enkeltsaker som ble oversendt dem fra Danmark. Landsrådene hadde også myndighet til å foreslå nye lover for landsdelen de representerte.

Reformene i skolevesenet betød bl.a. at man innførte en obligatorisk 7-årig grunnskole (Folkeskolen), selv om dette ikke var gjennomførbart i alle bygder, siden befolkningen bor såpass spredt som de gjør. Det ble mer danskundervisning og danske lærere. Landsrådene støttet denne økningen av danskspråklig innflytelse, fordi de mente at tospråklighet ville gi større jobbmuligheter, større muligheter for videreutdanning, og som en konsekvens av dette høyere lønn og større politisk innflytelse. 

De to landsrådene ble i [[1951]] slått sammen til ett, under navnet Grønlands Landsråd. Det første fellesmøtet var [[26. september]] 1951 i [[Nuuk]], med [[P. H. Lundsteen]] som formann. Samtidig ble de to [[landsfoged|landsfogdene]] lagt ned og deres oppgaver ble overført en landshøvding for hele Grønland, som også ble formann for Landsrådet. Fra 1967 ble formannen valgt av og blant rådets egne medlemmer.