Redigerer Gordian I (avsnitt)

=== Som keiser ===
[[Fil:Sestertius Gordian I-s2385.jpg|thumb|upright=1.5|Til tross for sin korte keisertid, rakk Gordian prege mynt med sitt portrett på.]]
Etter å ha tjenestegjort som ''consul suffectus'', trakk Gordian (som da var i slutten av sekstiårene) i tiden for styret til [[Alexander Severus]], lodd for prokonsulær guvernør av den nordafrikanske provinsen [[Africa (romersk provins)|''Africa Proconsularis'']]<ref name="Meckler" /><ref>[[Herodianus]], 7:5:2</ref> som han overtok i 237.<ref>Birley (2005): ''The Roman Government in Britain'', s. 333</ref> Imidlertid drepte [[Maximinus Thrax]] keiser Alexander Severus ved [[Mainz|Moguntiacum]] i [[Germania Inferior]] og overtok keisertronen.<ref>Potter (2004): ''The Roman Empire at Bay'', s. 167</ref>

Maximinus var ikke en populær keiser og ikke senatets valg. Misnøye med hans strenge, militære styre førte til et opprør i Afrika i 238.<ref name="Canduci63" /> Det som utløste uroen var handlingene til Maximinus’ ''procurator'' (skatteinnsamler) i Afrika som forsøkte å få maksimalt nivå på skattleggingen og bøter som mulig, inkludert å komme med falske anklager mot det lokale aristokratiet.<ref name="Canduci63" /> Jordeierne samlet seg, grep til våpen og dro inn til byen hvor de slo skatteinnsamleren i hjel. Deretter vendte de seg til Gordian og krevde at han aksepterte den farlige æren å bli ny keiser.<ref name="Southern66">Southern, Patricia (2001): ''The Roman Empire from Severus to Constantine''. New York: Routledge, ISBN 0-415-23944-3, s. 66</ref> Gordian, som først protesterte og hevdet at han var altfor gammel, ga seg til slutt for kravene og tok både den keiserlige purpurkappen og [[cognomen]] ''Africanus'' 22. mars.<ref>Herodianus, 7:5:8</ref>

Grunnet sin alderdom krevde han at hans sønn, Marcus Antonius Gordianus ([[Gordian II]]), skulle bli medkeiser.<ref name="Southern66" /> Noen få dager senere kom Gordian til byen Kartago og fikk overveldende støtte fra befolkningen og de lokale lederne.<ref>Herodianus, 7:6:2</ref> I mellomtiden ble Maximinus' pretorianske prefekt i Roma myrdet og opprøret synes derfor å bli vellykket.<ref name="Potter169">Potter (2004): ''The Roman Empire at Bay'', s. 169</ref> Gordian hadde i mellomtiden sendt en delegasjon til Roma under lederskap av [[Valerian I|Publius Licinius Valerianus]]<ref>[[Zosimus av Konstantinopel|Zosimus]], 1:11</ref> for å skaffe seg senatets støtte for sitt opprør.<ref name="Potter169" /> Senatet bekreftet den keiseren den 2. april og mange av provinsene allierte seg villig med Gordian.<ref name="Potter170">Potter (2004): ''The Roman Empire at Bay'', s. 170</ref>

Opposisjonen kom fra den vestlige naboprovinsen [[Numidia]].<ref name="Southern66" /> Capelianus, guvernør av Numidia, var en lojal tilhenger av Maximinus Thrax, og hadde også en gammelt nag mot Gordian.<ref name="Potter170" /> Han fornyet sin støtte til den reelle keiseren og invaderte provinsen Africa med den eneste legionen som var stasjonert i regionen, III Augusta, og med andre veteranenheter.<ref>Herodianus, 7:9:3</ref> Gordian II, som ledet en militshær av utrente soldater, tapte det påfølgende slaget ved Kartago, og ble selv drept.<ref name="Potter170" /> Da faren, Gordian I, fikk høre at sønnen var drept, begikk han selvmord ved henge seg i beltet sitt.<ref name="Canduci63" /> Far og sønn styrte som keisere i kun 36 dager.<ref name="Meckler" />