Redigerer Gladiator (avsnitt)

=== Keiserne og gladiatorene ===
Keiser [[Augustus]] lot innskrive i Augustus-[[tempel]]et i [[Ankara]]: «''Tre ganger gav jeg en gladiatorforestilling i mitt eget navn, og fem ganger i mine sønners eller barnebarns navn, og under disse forestillinger kjempet omkring 10 000 menn til døden.''» <ref>Jones, Terry (2009): ''Barbarene'', s. 119</ref> Etterfølgeren hans, [[Tiberius]], tok avstand fra lekene, og sendte to [[Kohort (avdeling)|kohort]]er til byen Pollentia da befolkningen der nektet å utlevere liket til en [[centurion]], med mindre de etterlatte bekostet en gladiator-forestilling. Ifølge [[Suetonius]] idømte Tiberius de fleste av byens innbyggere, samt [[magistrat]]ene, [[fengsel]] på livstid etter den episoden.<ref>Baker, Alan (2002): [http://books.google.no/books?id=jLvyQgDxJxkC&pg=PA71&lpg=PA71&dq=tiberius+pollentia+gladiator&source=bl&ots=t_oUU3SdYZ&sig=hCxDjhraafwkEiqZWLjLmYvezSY&hl=no#v=onepage&q&f=false ''The Gladiator: The Secret History Of Rome's Warrior Slaves''], Da Capo Press, s. 71</ref> I år [[27]]  oppførte en tidligere slave, Atilius, et ustøtt [[amfiteater]] i Fidenae 8 km nord for Romas sentrum, og arrangerte en gladiator-forestilling der. [[Tacitus]] beretter at folk strømmet til, og da byggverket raste sammen under vekten av folkemengden, skal 50.000 ha omkommet. Ledende romere åpnet sine hjem for de sårede, og [[senat]]et vedtok en lov om at bare folk med en formue som oversteg 400.000 sestertser, fikk lov til å arrangere gladiatorkamper. Videre fikk en bare oppføre amfiteatre på solid grunn.<ref>Welch, Katherine E. (2007): [http://books.google.no/books?id=zqphhOuZfBYC&pg=PA65&lpg=PA65&dq=atilius+fidenae+senate&source=bl&ots=VfVfkqTg0B&sig=VqRf-bNrNsE-KHhV3z-OVGDusr0&hl=no#v=onepage&q=atilius%20fidenae%20senate&f=false ''The Roman Amphitheatre: From Its Origins to the Colosseum''], Cambridge University Press, s. 65</ref> 

Da keiser [[Trajan]] hadde underlagt seg [[Dacia]], feiret han med å betale for sirkusleker i 123 dager i strekk, der 11.000 ville og tamme dyr ble drept, og 10.000 gladiatorer kjempet.<ref>Jones, Terry (2009): ''Barbarene'', s. 134</ref>

Når keiser [[Titus]] i embets medfør var nødt til å overvære en gladiatorkamp, brast han i gråt. I provinsbyene endte gladiatorkampene ikke alltid dødelig. Mistet en gladiator livet, måtte arrangørene betale ett tusen sølvmynter, og ved ulike skader opptil tyve denarer.<ref>Ørsted, Peter (2003): ''Romerne – dagligliv i det romerske imperium'', s. 123-125</ref>

Rundt år [[190]] deltok keiser [[Commodus]] i de offentlige kampene. Han fikk innskrevet på en [[statue]] av seg at han hadde drept 12&nbsp;000 motstandere; men motstanderne hans fikk bare ubrukelige våpen av tre med seg i arenaen, mens han selv var fullt bevæpnet. Da han hørte at en ''bestiarius'' (= gladiator som kjempet mot ville dyr), Julius Alexander, hadde drept en [[løve]] fra hesterygg, ble Commodus misunnelig og fikk ham [[Henrettelse|henrettet]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.roman-empire.net/highpoint/commodus.html |tittel=Lucius Aurelius Commodus (161-192 e.Kr.) |besøksdato=2011-10-27 |arkiv-dato=2017-12-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171220145500/http://www.roman-empire.net/highpoint/commodus.html |url-status=yes }}</ref>
[[Fil:La_naumaquia-Ulpiano_Checa.JPG|thumb|Et «sjøslag» utkjempet av ''naumachiarii'', slik maleren Ulpiano Checa tenkte seg det.]]