Redigerer Gjevjon (avsnitt)

== Teorier ==
=== Likheter med Frøya ===
[[Fil:Freya_(1901)_by_Anders_Zorn.jpg|thumb|right|En teori er at Gjevjon er identisk eller et aspekt av Frøya. «Freja» (1901), oljemaleri av [[Anders Zorn]].]]
Gjevjons funksjon som gudinne framgår ikke klart av det overleverte kildematerialet, men [[Gro Steinsland]] har foreslått at Gjevjon kan ha fungert som en form for fruktbarhetsgudinne. I henhold til navnets betydning, «den som gir», er i religionshistorisk perspektiv et vanlig navn for en fruktbarhetsgudinne. Den myten som er bevart av henne kan ha sammenheng med urgamle jordbruks- og pløyeritualer.<ref name=Steinsland_239/> [[Britt-Mari Näsström]] går et skritt videre og tolker henne som et aspekt av [[Frøya (gudinne)|Frøya]]. Denne tolkningen bygger hun på de mange trekk som de to gudinnene har til felles, herunder Frøyas tilnavn ''Gevn''. [[Anne Holtsmark]] peker på at i gamle oversettelsen ble Gjevjons navn konsekvent benyttet som ekvivalent for de klassiske gudinnene [[Diana (gudinne)|Diana]]/[[Artemis]] mens [[Venus (gudinne)|Venus]]/[[Afrodite]] ble til Frøya. Når den eldste latinske Norgeshistorien, ''[[Historia Norvegiæ]]'', oversetter skaldekvadet ''Ynglingatals'' «dísarasl» kalles denne helligdommen for ''fanum Dianæ''. Når Diana på norrønt ble til Gjevjon må det ha vært for at denne gudinnen ble dyrket med ritualer som minnet om dyrkingen av Diana.<ref>Holtsmark, Anne (1990): ''Norrøn mytologi. Tru og mytar i vikingtida''. Samlaget side 99</ref> Holtsmark mener likevel at Gjevjon er en inkarnasjon av Frøya og at utskillelsen mellom dem og oppfattelsen av dem som to ulike gudinner er noe som må ha skjedd i senhedensk tid.

[[Rudolf Simek]] mener dog at selv om Gjevjon ikke nødvendigvis ble oppfattet som identisk med Frøya vil han likevel karakterisere henne som en av flere fruktbarhets- og verneguddommer. Navnet alene, «den som gir», er tilstrekkelig for tolkningen.<ref name=SIMEK102>Simek (2007:102)</ref> [[Peter A. Munch]] mente at det kunne være mulig at Gjevjon, som Saga, tilsvarte Odins hustru Frigg.<ref>Munch, Peter A. (1926): [http://oaks.nvg.org/norc.html#sagra ''Norse Mythology: Legends of Gods and Heroes'']. [http://files.meetup.com/262110/munch-pdf.pdf Hele boken finnes som PDF]  {{Wayback|url=http://files.meetup.com/262110/munch-pdf.pdf |date=20110714070329 }}</ref>

=== Pløying, folklore og fruktbarhet ===
[[Fil:Gefion fountain by Anders Bundgaard II.jpg|thumb|Gjevjon pløyer med sønnene sine.]]
Et tilbakevendende tema i flere europeiske legender og folkesagn består i at en mann eller oftere en kvinne får til oppgave å tilegne seg så mye landområde som vedkommende kan makte i løpet av et gitt tidsrom. Dette motivet kjennes blant annet fra den latinske forfatteren [[Titus Livius]]’ romerske historie (begynnelsen av [[100-tallet]] e.Kr.), fra den greske historikeren [[Herodot]] (400-tallet f.Kr.), fra flere nordeuropeiske sagn, deriblant seks fra [[Jylland]] og et fra [[Tyskland]], hvor det brukes plog i liket med Livius’ fortelling. I andre fortellinger blir det hvor langt man har gått til fots eller ridd til hest.<ref>Davidson (1990:52—53).</ref>

[[Hilda Ellis Davidson]] mener at Gjevjon har vært en fruktbarhetsgudinne særlig knyttet til pløying. Hun mener at gudinnens viktigste funksjon har vært å gi lykke og velstand til et landområde ved å pløyde rundt det. Overordnet sett har hun inngått i en kultkompleks som assosierte både land og vann.<ref name=DAVIDSON57>Davidson (1999:57).</ref> Som støtte for teorien peker hun på en del bevarte folkloristiske tradisjoner i nordlige og østlige Europa som ble samlet inn i middelalderen og fram til 1800-tallet som med stor sannsynlighet er en levning fra den [[Hedendom|hedensk]] dyrkelsen av Gjevjon. Davidson peker på en fortelling fra [[Island]] hvor en kvinnelig nybygger opptrer. Hennes ektemann døde på sjøreisen til det nye landet. Hun tilegner seg retten til sin jord ved å drive en ku rundt om det. Davidson henviser til ''[[Landnåmabok]]'' at det var en anerkjent måte for å kvinne å gjøre krav på land, og at «hun kunne i kreve mer enn hva hun kunne omsirkle på denne måten i løpet av soloppgang og solnedgang på en vårdag.» Davidson kommenterer at «det høres ut som et rituale for å overta land framfor en juridisk krav, tilsvarende skikken for menn å tenne ild når de tar nytt land, og det er mulig at kvinners skikk var knyttet til fruktbarhetsgudinnen.»<ref name=DAVIDSON53>Davidson (1999:53).</ref> I tillegg merker Davidson seg at Sjælland er den mest fruktbare region av Danmark.<ref name=DAVIDSON53/>

Davidson framhever også yngre tradisjoner, eksempelvis en skikk fra [[Russland]] hvor kvinner med løsthengende hår og kledd i hvitt trakk en plog tre ganger rundt landsbyen når det var et alvorlig sykdomsutbrudd. I [[England]] og [[Danmark]] kjennes det til flere lokale tradisjoner o forbindelse med såingen av åkrene om våren, som tradisjonen med «Plough Monday» i østlige England hvor grupper av unge menn den første arbeidsdagen etter jula dannet opptok hvor de trakk en plog fra hus til hus. Davidson mener at Gjevjon med sin omskapte sønner utgjør en passende skytsgudinne for denne typen seremoni.<ref name=DAVIDSON56>Davidson (1999:56).</ref> I de germanske områdene av Europa finnes det flere bevarte tradisjoner om overnaturlige kvinner som reiste gjennom landet med en plog. Disse går under flere ulike navn, blant annet ''Holde'' og ''Holle'' (Vestlige og sentrale Tyskland) og ''Berchte'' og ''Perchte'' i sørlige Tyskland, [[Østerrike]] og [[Sveits]]. Disse fortellingene kan være en rest fra førkristne tradisjoner om at fruktbarhetsgudinnen som reiste rundt i følge av små barn for å velsigne landet. Disse barna har blitt tolket forskjellig, eksempelvis som de som var døde innen de ble døpt; de som var blitt erstattet av byttinger; eller sjelene til ennå ufødte barn. Ifølge flere fortellinger blir den som hjelper kvinnen, om plogen går i stykker, rikelig belønnet.<ref name=DAVIDSON57 />

Davidson mener også at det kan finnes paralleller i ikkegermanske tradisjoner, selv om det ikke er like lett å følge henne her, som i de [[Keltere|keltiske]] forestillingene knyttet til [[Walisisk litteratur|den walisiske myten]] om ''[[Kvinnen i sjøen]]''.<ref name=DAVIDSON56/>

=== Jomfrugudinne ===
[[Fil:Gefion pflügt mit ihren Stieren Seeland by Karl Ehrenberg.jpg|thumb|Gjevjon pløyer opp Sjælland, illustrasjon av Karl Ehrenberg (1882).]]
I de tekster hvor norrøne guddommer ble sammenlignet klassiske greske og romerske guddommer ble Gjevjon normalt sammenlignet med Diana og Artemis. Begge disse ble assosiert med jomfruer og jomfrudom. I ''Gylvaginning'' i ''Den yngre Edda'' omtales ikke bare som en møy, men det fortelles også i avsnittet om ''Åsynjene'' at alle ugifte møyer som dør skal tjene henne: «Ei fjerde er Gjevjon. Ho er møy, og alle som døyr ugifte, tener henne.»<ref>''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'', Det Norske Samlaget 2002. Side 305.</ref> Denne statusen blir motsagt av andre kilder, eksempelvis framgår det Heimskringla at Gjevjon gifte seg med sagnkongen Skjold og fra henne og Skjold nedstammer skjoldungene. I hovedmyten om henne avler hun fire sønner med jotne. I Loketretten ble hun beskyldt av Loke for å ha hatt utallige elskere.

[[John Lindow]] mener denne motsigelsen skyldes en tilføyelse i senere utgaver av verket. Det bygger han på at fortellingen om Gjevjon og Gylve mangler i en utgave av teksten, og at den ikke var en del av [[Snorre Sturlason]]s opprinnelige utgave. Lindow mener at hvis det faktisk var en senere tilføyelse kunne denne forfatteren enten ikke ha vært oppmerksom på assosiasjonen mellom Gjevjon og Diana/Artemis, eller at han med overlegg framstilte den hedenske gudinne som en [[Prostitusjon|skjøge]]. Lindow mener at Lokes beskyldninger mot Gjevjon tyder på at forestillingene om Gjevjons seksuelle aktiviteter var utbredte.<ref name=LINDOW136>Lindow (2001:136).</ref>

[[Rudolf Simek]] mener at ''Loketretten'' er forfattet etter religionsskiftet og at tekstens innhold er så preget av [[stereotyp]]er at den ikke er en god kilde for avdekke kunnskap om førkristne, hedenske forestillinger.<ref name=SIMEK102 />

[[Gro Steinsland]] slår fast at Lokes beskyldninger i ''Loketretten'' om at Gjevjon hadde solgt seksuelle tjenester for et gullsmykke er i tråd med de beskyldninger som rammer samtlige guder i diktet. Steinsland mener at seksuell løssluppenhet ble tillagt de hedenske gudinne av kristne representanter. I ''[[Volsetåtten]]'' er det den kyske bondedatteren, som ikke vil delta i den seksualiserte Volsekulten, som påkaller nettopp Gjevjon. Steinsland mener at det er sannsynlig at Gjevjon opprinnelig representerte det motsatte av det hun senere ble bedømt som, nemlig kyskhet og som en nordisk ungpikegudinne.<ref>Steinsland, Gro: ''Norrøn religion : Myter, riter, samfunn''. Oslo 2005. Side 241</ref>

=== Mulige paralleller ===
[[Fil:Gefion and King Gylphi.jpg|thumb|Gjevjon og kong Gylve. Illustrasjon av Lorenz Frølich (1906).]]
Det er fem mulige omtaler av Gjevjon i det angelsaksiske diktet ''[[Beowulf]]'' som kan indikere en forbindelse mellom Gjevjon og Grendels mor: linje 49, linje 362, linje 515, linje 1394 og linje 1690. Beowulfs kamp kan tolkes som en kamp mot den hedenske jordgudinne om Gjevjon kan tolkes som en dansk [[Ktoniske guder|ktonisk guddom]]. [[Frank Battaglia]], som har fremmet denne spenstige teorien, mener at diktet gjenspeiler en ny samfunnsorden hvor patrilinære slektskapsforhold avløste matrilinære representert ved Grendel og hans mor.<ref>Battaglia (1991:415).</ref> En av Battaglias hovedpoenger er bruken av glosen ''gēafon'', som brukes i linje 49, ikke kunne benyttes overfor et anglo-dansk publikum uten at det for dem var en henvisning til Gjevjons sorg over tapet av Skjold.<ref>Battaglia (1991:418).</ref>

=== Moderne innflytelse ===
Gjevjon opptrer i moderne tid på en prominent plass som den [[allegori]]ske mor Norge, Sverige og Danmark i det svenske [[Romantikken|romantiske]] diktet ''Gefion, skaldedikt i fyra sånger'' av [[Eleonora Charlotta d'Albedyhll]] ([[1770]]–[[1835]]).<ref>Benson (1914:87).</ref> I [[1908]] ble en statue og en springvann skapt av den danske billedhuggeren [[Anders Bundgaard]] avdekket i [[København]]. Den forstilte opphavsgudinnen som med sin fire sønner i form av okser pløyde Sjælland ut av Sverige.<ref>Mouritsen. Spooner (2004:74).</ref> [[Gefion-familien]] er en [[Asteroidefamilie|asteroidegruppe]],<ref>Barnes-Svarney (2003:96).</ref> som blant annet omfatter [[1272 Gefio]]n (oppdaget i [[1931]] av [[Karl Wilhelm Reinmuth]]<ref>Schmadel (2003:105).</ref>).