Redigerer Giuseppe Baini (avsnitt)

===Karriere===
I 1814 ble han dirigent for koret i det pavelige kapell der han allerede hadde begynt å synge i 1802 på grunn av sin vakre basstemme. Hans komposisjoner, hvorav ikke mange er publisert, viser bevis på en seriøs kirkestil. En av disse, et tidelt [[miserere]], komponert for [[Den stille uke]] i 1821, på oppdrag av [[pave Pius VII]], fikk en tilbakevendende plass i programmet under Den stille Uke i [[Det sixtinske kapell]].

Imidlertid var Baini mer en musikkritiker og musikkhistoriker enn en komponist, og hans arbeid fra 1828 om [[Giovanni Pierluigi da Palestrina|Palestrina]]s liv og musikk ''(Memorie storico-critiche della vita e delle opere di Giovanni Pierluigi da Palestrina)'' ble vurdert av Encyclopedia Britannica i 1911 å være «et av de beste verkene av sitt slag». Bainis mening at Palestrina ned ''[[Missa papae Marcelli]]'' skulle ha forhindret at konsilet forbød polyfoni, er nok ganske feilakti - konsiltet synes ikke å ha forberedt noee slikt forbud.

Palestrinas epitet «Il Principe della Musica» stammer fra Bainis biografi.

Bainis bok om Palestrina etablerte 1800-tallets heltedyrkelse av renessansemesteren for [[kontrapunkt]], og kalte også Palestrina for forsvareren av kirkemusikken mot det påståtte forbudet mot kontrapunkt utstedt av [[Tridentinerkonsilet]]. Moderne forskere tror ikke at denne påstanden var falsk – men likevel sterkt overdrevet. Palestrina var en av mange dyktige komponister på denne tiden, og [[Tridentinerkonsilet]]s innflytelse over komponister var mer begrenset enn først antatt. [[Den venetianske skole]] ignorerte for eksempel forbudet fullstendig, og andre komponister i Palestrinas sjanger, som [[Orlando di Lasso]], som virket i [[München]], sto helt fritt til å skrive som de ville. Til tross for sine mangler, var Bainis bok viktig og betydningsfull for å gjøre 1800-tallsmusikere og publikum oppmerksomme på renessansemusikk.

Fader Baini ble valgt 12. mai 1827 som utenlandsk medlem nr. 57 ved  [[Kungliga Musikaliska Akademien]].

Baini tilbrakte den siste delen av sitt liv i ekstrem tilbaketrukkethet.<ref>Giacobbe Baldassarre: ''Baini, Giuseppe.'' I: ''Grove Music Online.'' ([https://www.oxfordmusiconline.com/grovemusic/browse?pageSize=20&sort=titlesort&subSite=grovemusic&t_1=music_People%3A20&t_3=music_Eras%3A8 Tekstutdrag]) [[doi:10.1093/gmo/9781561592630.article.01807]].</ref> Han fikk et slag under et hosteanfall og døde den 21. mai 1844 i Roma. Han ble gravlagt på de paveligwe sangeres gravsted i ''[[Santa Maria in Vallicella]]''.