Redigerer Giovanni Pico della Mirandola (avsnitt)

===Betydning===
En sjarlatan solgte seksti hebraiske manuskripter til ham og hevdet at de var forfattet på oppdrag av [[Esdras]] og inneholdt naturens og religionens innerste hemmeligheter. I mange år trodde Pico på [[kabbala]] og vevde inn kabbalistiske besynderligheter i sine filosofiske funderinger.

Pico var først og fremst [[Eklektisisme|eklektiker]], og representerer derfor også en viss reaksjon mot den rene humanisme. Likesom sin læremester [[Marsilio Ficino]], forsøkte han å lage en syntese av senmiddelaldersk tenkning i harmoni med renessansens idealer, og befattet seg med nyplatonismen, [[Aristoteles]], [[Averroës]], [[Talmud]], og [[Mystikk|mystisisme]].

Omkring 1480 utgav han verket ''«Heptaplus»'' i Firenze, en mystisk-[[allegori]]sk skapelsesforklaring. På samme tid kom hans ''«De ente et uno»'', med forklaringer til en rekke passasjer hos [[Moses]], [[Platon]] og [[Aristoteles]].

Men hans største prestasjon var ''[[Hyllest til menneskets verdighet]]'', som regnes som den italienske renessanses «manifest». «Menneskets verdighet» var ment å være forordet til et massivt kompendium med menneskehetens samlede intellektuelle prestasjoner, men han rakk ikke å komme særlig langt på dette prosjektet. Men begynnelsen av det ble utgitt i Roma i 1486: ''«Conclusiones philosophicae, cabalasticae et theologicae»'', med 900 teser om alt mellom himmel og jord. Han tilbød seg å betale reiseutgiftene for alle dem som kom til ham (i [[Roma]], der han bodde fra 1486) for å disputere offentlig mot ham.

[[Innocens VIII|Pave Innocens VIII]] ble forledet til å mene at i det minste tretten av de 900 tesene han hadde fremsatt i ''«Conclusiones...»'' var [[kjetteri|heretiske]], men i virkeligheten representerte de bare overfladiskheter. Disputasen Pico hadde lagt opp til ble forbudt, og ''«Conclusiones»'' satt på index. Forfatteren forsvarte seg i ''«Apologia J. Pici Mirandolani, Concordiae comitis»'' (1489). Det endte med at Picos verk ble fordømt.

Pico la da ut på nye reiser. Tilbake i Firenze ødela han sine poetiske verker, oppgav studiet av de verdslige vitenskaper, og viet resten av sitt liv til forsvar av [[kristendom]]men mot [[jødedom]]men, [[Islam|muhammedanismen]] og [[astrologi]]en. En del av dette arbeidet ble utgitt i Bologna i 1495 ''(«Disputationes adversus astrologiam divinatricem»)''.

Han døde i Firenze, og [[Girolamo Savonarola|Savonarola]] holdt gravtalen over ham.