Redigerer George Ansons jordomseiling (avsnitt)

===Nær Kapp Horn===
Skipene nådde Le Maire-sundet ved [[Kapp Horn]] den 7. mars 1741 i uvanlig fint vær for årstiden, men været endret seg brått og en kraftig storm kom opp fra sør. I ukene etter fikk mange av mannskapet [[skjørbuk]], i tillegg til de sykdommene som alt rådde. Hundrevis av menn døde i ukene etter at skipet rundete «Hornet».

Nye uvær berørte skvadronen, og både «Severn», «Pearl» og «Wager» kom bort fra resten av skvadronen. «Centurion» og «Gloucester» hadde løse eller skadde segl og mannskapet var for få eller for svake til å reparere dem. Skvadronen hadde blitt einige om tre møtepunkt om de kom fra hverandre og 
«Centurion» kom først frem til [[Isla Guamblin]] i [[Chile]] den 8. mai. Da ingen andre skip kom etter to uker, la «Anson» ut mot det tredje møtepunktet ved [[Juan Fernández-øyene|Juan Fernández]], siden Valdivia, det andre møtepunktet, ble sett på som for farlig.

Dårlige kart gjorde at øyene var vanskelig å finne og først 9. juni fikk de sikte på øyene. I løpet av tiden som hadde gått hadde 70-80 mann dødd om bord. «Centurion» hadde nå bare 8 mann og resten av offiserene igjen. Ved øyene var det ingen andre skip, men fikk da øye på «Tryal» som var på vei inn mot øyene. Her var bare kapteinen og tre sjømenn oppegående og  på dekk. Etter hvert nærmet også «Gloucester» seg og her hadde 254 av mannskapet omkommet, og bare 92 mann var tilbake, de fleste syke av skjørbuk. 
[[Fil:Anson-Mason-1748-18.jpg|thumb|St.Ferandez]]
Fersk mat og fisk gjorde at noen kom seg raskt tilbake, mens andre var for syke og døde. Den 16. august dukket brått Anson opp i bukten. I to måneder hadde mannskapet gjort reparasjoner på skipet på en annen øy, mens mannskapet ble bedre, før de la på vei mot [[Juan Fernández-øyene|Juan Fernández]]. Anson var derimot så medtstt at «Anna» ble etterlatt der og  mannskapet overført til «Gloucester». 
Anson heiste seil i september 1741 og hadde da mistet 626 eller om lag to tredjedeler av mannskapet. To av de andre skipene, «Severn» og «Pearl» hadde kommet bort fra resten av skvadronen, og på grunn av kraftig pålandsvind kom de seg ikke til havs. Til slutt hadde det gått så lang tid at de bestemte seg for å seile tilbake rundt Kapp Horn og vende skutene hjemover. Det tredje skipet som var kommet ut av syne var «Wager». Dette skipet hadde forlist ved en øy utenfor Chile og mannskapet var strandet på øya. De bygde så om skipsbåten på 38 fot og hadde i tillegg en kutter på 30 fot. Med disse seilte mannskapet  på 71 mann sørover for å nå østsiden av [[Sør-Amerika]]. Kutteren måtte raskt vende tilbake og bare skipsbåten klarte turen.