Redigerer Georg von Hertling (avsnitt)

=== Politisk karrière ===
Ved siden av sitt akademiske virke engasjerte han seg også i politikken, og var medlem av den tyske [[Riksdagen (Det tyske keiserrike)|Riksdagen]] for Det katolske senterpartiet fra 1875 til 1890 og igjen fra 1896 til 1912. Han var i begynnelsen særlig opptatt av sosialpolitiske spørsmål, og senere fremfor alt av utenriks- og finanspolitiske anliggender. Fra 1909 til 1912 var Hertling, som gikk inn for forsoning mellom tyske katolikker og den prøyssisk-protestantisk dominerte nasjonalstaten, formann for [[Deutsche Zentrumspartei|Zentrum]]-fraksjonen i Riksdagen.

9. februar 1912 ble han utnevnt av prinsregent [[Luitpold av Bayern]] til formann for den bayerske regjeringen. Utnevnelsen av en representant for flertallsfraksjonen i den bayerske landdagen til statsminister innebar at [[parlamentarismen]] slo igjennom i Bayern.

Under første verdenskrig støttet Hertling rikskansler [[Theobald von Bethmann Hollweg]]s politikk, og avviste etter Bethmann-Hollwegs avgang i 1917 tilbudet om å bli kansler. Først etter at [[Georg Michaelis]] hadde mislyktes med sin politikk, overtok den skrøpelige Hertling embedene som kansler og som prøyssisk statsminister. Regjeringen Hertling gikk et skritt videre i parlamentariseringen av Tyskland, da den nye kansleren måtte underkaste sitt regjeringsprogram parlamentets godkjennelse, og med venstreliberaleren [[Friedrich von Payer]] som visekansler og den nasjonalliberale [[Robert Friedberg]] som visestatsminister inkluderte kabinettet to viktige parlamentarikere som forbindelsesledd til partiene.

Hertling lyktes imidlertid ikke å få den øverste hærledelsen med på en fred uten anneksjoner (se: [[Freden i Brest-Litovsk]], [[Freden i București]]), og heller ikke valgreformen i Preussen som ble krevet av flertallspartiene (mens Tyskland føderalt hadde like valg, hadde Preussen et treklasse-valgsystem). 3. oktober 1918 ble Hertling etterfulgt som kansler og prøyssisk statsminister av prins [[Maximilian av Baden]].

Fra sitt ekteskap med Anna von Biegeleben (1845–1919) hadde Hertling en sønn og fem døtre (hvorav én døde tidlig). Hertling ble i [[1914]] opphøyet i [[greve]]standen.