Redigerer Georg Christian Oeder (avsnitt)

== Statsøkonomi ==

Georg Christian Oeders statsøkonomiske interesser opptok ham etterhånden stadig mer, hvilket kan forklare, at de senere utgivne hefter av ''Flora Danica'' stod en del tilbake for de første. I 1770 seiret [[Københavns Universitet|universitetet]] i kampen mod den botaniske anstalt som Oeder stod for, idet denne ble nedlagt ved kongelig resolusjon av 8. juni. Oeder beholdt dog sine inntekter og skulle inntil videre fortsette å utgi ''Flora Danica'', men forøvrig gjøre statshusholdning til sin hovedbeskeftigelse. Det ble ham da også kort etter overlatt å ha tilsyn med de forsøk, der skulle foretas mot kvegsyken. Disse forsøk ble henlagt til [[Avnø]] ved [[Vordingborg]], hvor han jevnlig måtte oppholde seg.

Som statsøkonom kom Oeder til å spille en ganske fremtredende rolle, han ga viktige bidrag til bondestandens frigjørelse. Allerede på sin botaniske reise i Norge hadde han gjort politisk-økonomiske studier. Det fik [[Adam Gottlob Moltke]] til å oppfordre ham til å avgi en betenkning om det ivrig debatterte problem om forbedring av bondestandens vilkår. Han utgav i 1769 anonymt en tysk utredning, som året etter ble oversatt til dansk: ''Betænkning over det Spørsmaal: Hvorledes Frihed og Eiendom kunde forskaffes: Bondestanden i de Lande, hvor den fattes begge Dele'' med originale overveielser vedrørende befolkningsspørsmål på tysk i 1769 og i utvidet form på dansk i 1771, som fikk stor betydning for debatten om [[landboreformene]].<ref>Oxenbøll, s. 52</ref> Han gjorde seg blant annet til talsmann for en oppdeling av hovedgårdsjordene for å øke matproduksjonen, idet driften ved en utparsellering ville bli mere intensiv og derved kunne fø flere familier. Han forutså, at en vekst i landbefolkningen ville bli fulgt av en tilsvarende vekst i bybefolkningen.<ref>Oxenbøll, s. 61</ref>

Han ledet folketellingen i 1769 og offentliggjorde den første egentlige oversikt over folketellingens utfall, i Göttingen i 1789, det var her ordet ''Volkszählung'' (folketelling) første gang ble brukt.<ref>Ørberg, s. 24</ref> 

Georg Christian Oeder forsøkte også å fremskaffe opplysninger om landets forhold ved en undersøkelse angående Danmarks areal (''Areal eller Indhold i Kvadratmaal af Danmark, Slesvig, Holsten, Oldenborg og Delmenhorst'', 1776), et emne som dengang var lite utforsket. 

Med særlig interesse drøftet han spørsmålet om enkekasser og han fremskaffet under sitt ophold i Oldenborg et brukbart materiale til de nødvendige beregninger. 

I 1770 gjorde [[Johann Friedrich Struensee|Struensee]] ham til medlem av [[Landvæsenskommissionen]], på tross av motstand fra de konservatives side. De fryktede hans overlegenhet og hans iver for fremskritt. Umiddelbart etter forela Oeder kommisjonen en omfattende plan for dens virksomhet og de prinsipper som burde følges, blant annet med hensyn til styringen av [[krongods]]et, opphevelse av landsbyfellesskapet, lettelse av [[stavnsbåndet]], bestemmelser om [[hoveri]]et og [[Milits|landmilits]]ens forandring. Det følgende år trådte Oeder ut av kommisjonen, da han ble utnevnt til deputert i [[Finanskollegiet]]. Også her ble det påbegynt en rekke reformer etter Oeders råd.

Det var også G. C. Oeder som formidlet den kontakt mellom veterinæren [[Peter Christian Abildgaard|P.C. Abildgaard]] og Struensee, der i [[1773]] førte til Abildgaards grunnleggelse av [[Det Biovidenskabelige Fakultet for Fødevarer, Veterinærmedicin og Naturressourcer|Veterinærhøjskolen]].