Redigerer Genesis (avsnitt)

=== Progressive år 1970&ndash;1974 ===
[[Fil:Peter Gabriel The Moonlight Knight (cropped).png|mini|left|upright|[[Peter Gabriel]] i kostyme under ''Selling England By the Pound''-turneen i oktober 1974]]
Etter det mindre vellykkede [[debutalbum]]et var Genesis nå i gang med sitt andre musikalske hamskifte. [[Progressiv rock]] var en musikalsk form som ga de kreative sjelene i bandet større rom å utfolde sine ideer i. Den teatralske Gabriel fant snart på de merkeligste stunt på scenen, og skapte merkelige personligheter under presentasjonen av låter under konserter. Albumet ''[[Trespass (album)|Trespass]]'' fra [[1970]] ga en liten forsmak på hva som ville komme. Her finnes den progressive klassikeren «The Knife», med en spillelengde på over ni minutter. 

På grunn av en kombinasjon av dårlig helse og sceneskrekk, valgte Anthony Phillips å forlate Genesis i 1970. Dette fikk Gabriel og Banks til å vurdere å legge ned bandet, men de valgte å lete etter en ny gitarist, og etter en stund fikk [[Steve Hackett]] jobben. Samtidig ønsket de også å bytte ut trommeslager Mayhew, og en ung og lovende trommeslager ved navn [[Phil Collins]] ble ansatt. I [[1971]] utga de albumet ''[[Nursery Cryme]]'', som ga bandet et lite gjennombrudd. Dette er et album med utstrakt bruk av [[mellotron]], gitarsoli og vekslende taktarter. Med Collins' intrikate og særegne spillestil og Steve Hacketts til dels virtuose gitarspill, hadde bandet nå en besetning som kunne realisere ambisjonene til et musikalsk avansert band. 

Denne besetningen skulle gjøre Genesis til et av de mest betydningsfulle bandene innen progressiv rock på [[1970-tallet]], og ''Nursery Cryme'' var i så måte et godt fundament å bygge videre på. På dette albumet finnes låten «The Musical Box», som har vært en del av konsert-programmet på nesten alle turneene siden. Her finnes også «Return of the Giant Hogweed» og «The Fountain of Salmacis», som tydelige eksempler på progrock-sjangeren; klassisk inspirert musikalsk oppbygging, vekslende taktarter, polyrytmikk, virtuost spill, og lange instrumentale partier. En annen låt, «Harold the Barrel», viste bandets musikalske mangfold, og ikke minst deres humoristiske sans.

Albumet ''[[Foxtrot (album)|Foxtrot]]'' ble utgitt høsten [[1972]], og gjorde Genesis til superstjerner. Under en konsert i [[Irland]] kom Peter Gabriel på scenen utkledd som en kvinnelig rev, med rød kjole, slik som på platecoveret til ''Foxtrot''. Dette skapte mye blest om bandet, og de gikk fra å være et band med trofaste fans, til å bli et internasjonalt fenomèn. Alle ville nå se og høre bandet med den eksentriske sangeren. 

På albumet ''Foxtrot'' finnes klassikere som «Watcher of the Skies», «Supper's Ready» og «Get 'em out by Friday». På sistnevnte låt viser Gabriel seg som sosialt engasjert og tar et oppgjør med eiendoms-haier som tenker profitt foran mennesker. «Supper's Ready» regnes av mange fans som Genesis' musikalske høydepunkt. Det er en 23 minutter lang komposisjon, med stor musikalsk og dynamisk variasjon, klassisk oppbygging, og vekslende taktarter. Bandets musikalske kreativitet vises ikke minst mot slutten, når akkompagnements ostinat spilles i 9/8, mens keyboardist Banks orgelsolo spilles i 4/4. På konsertene gikk Gabriel stadig lenger i sine introduksjoner, og med finslipt fortellerevne ble låtene satt inn i en større og teatralsk sammenheng.

I [[1973]] kom det kritikerroste albumet ''[[Selling England by the Pound]]''. Dette albumet ble også en kommersiell suksess. Betydelige komposisjoner er «Firth of Fifth», «Dancing with the Moonlit Knight» og «[[The Cinema Show]]», i tillegg til en noe overraskende singel-hit med låten «I Know What I Like (In Your Wardrobe)». Gabriel presenterte nå varierte tekster om [[middelalder]]-mystikk, sosialrealisme og seksuell fetisjisme. På scenen var Gabriel en udiskutabel frontfigur, men musikalsk bidro alle sterkt som musikere og låtskrivere.  

Det doble [[konseptalbum]]et ''[[The Lamb Lies Down on Broadway]]'' fra [[1974]] handler om [[Puerto Rico|puertoricaneren]] Rael som er bosatt i [[New York City]], og hans forsøk på å redde sin bror John fra storbyens farer. Men etterhvert viser det seg at Rael egentlig har en splittet personlighet, og er på leting etter manglende sider ved seg selv. Konseptets innhold gikk over hodet på mange, men dobbeltalbumet rangeres høyt blant både fans og kritikere. Gabriel insisterte på å skrive all teksten alene, mens Banks, Rutherford og Collins sto for det meste av musikken. Steve Hackett likte ikke denne settingen, og var lite involvert i låtskrivingen.  

Albumet markerer slutten på Peter Gabriels kreativitet som Genesismedlem, og et vendepunkt i hans karriere. Selv om bandet nå var blant verdens mestselgende og mest sette, var ikke Gabriel interessert i å fortsette. Ironisk nok hadde han begynt å føle baksiden av alle sine merkelige scenepersonligheter: han mente det tok for mye av oppmerksomheten bort fra musikken.