Redigerer
Gamle Logen
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== 1839 og 1840-årene === * 1839 konsert 21. september av [[Rudolph Willmers|Willmers]], som ble den første som tok lille sal i bruk som konsertsal. Christiania Theaters orkester og dirigent [[August Schrumpf]]. Senere samme høst holdt han konsert med fiolinisten Eduard d'Aubert<ref>''Salongen er fortræffeligt bygget for Musik; den er desuten ret elegant, Entreen såre bekvem og 3 mark ingen udgift tatt i betraktning det meget Gode man faar for Pengene'' anmeldelse i den Constitutionelle, 1839</ref> Det gikk nesten en hel sesong før det dukket opp nye kunstnere i frimurerlokalet<ref>Et hus i Europa, red. Dag Andersen 1994 s 88</ref> * I Begyndelsen af 1840-Aarerne var det gjort forsøg med at afholde offentlige Baller – saakaldte 40-Skillingsballer i Frimurerlogens nye Festivitetslokale, for en videre selskabelig kreds<ref>"En Christianiensers erindringer fra 1850- og 60-aarene" av [[Yngvar Nielsen]] Utgitt i Kristiania i 1910</ref> * 1840 17. august ble kjellerrestauranten – Norges første teaterkafe – innviet.<ref>"Sannes og Loranges nye Etablissement i Frimurerlogens nye Locale" som Henrik Wergeland skriver</ref><ref>Restauranten, kalt Sumpen, ble drevet frem til 1857, da restauratør Engebret Christophersen flyttet out av Logen og åpnet Engebrets Cafe på Bankplassen</ref> * 1840 8. november ga "Harzverein" kafekonsert à la Strauss i Sannes og Loranges nye etablissement (kjellerrestauranten)<ref>"Historien om Harz-Musikverein", i Studia Musicologica Norvegica 14, Oslo 1988</ref> Harzverein spilte soireer to til tre ganger i uken med et repertoire på 225 melodier: Vals, galopp og polonaise, men likesågjerne ouverturer og populære operautdrag. Fra september 1840 til mai 1841 ga orkesteret mer enn 80 konserter i Logen. I fastetiden var det karnevalsuke med [[maskerade]]. Musikktilbudet ble gjerne supplert med innslag av tryllekunstnere og akrobater. * 1841 januar Harpisten [[Antoine Edouard Pratte|Antoine Pratte]] holdt konsert i Logens lille sal <ref>kunngjøring i Den Constitusjonelle 1843.01.22</ref>. Maskerade i lille sal 31.1.<ref>referert i den Constitutionelle 17.2.1841</ref> * 1842 december Ole Bull ga konserter i Logens lille sal, utsolgt tross den "temmelige høie Entreepris" på en speciedaler. * 1842 16. December gir Ole Bull konsert i Logens Store Sal og er dermed den første som gir konsert i denne salen, før den egentlig står ferdig. * 1842 Etter Bulls opptreden blir store sal straks tatt i bruk til andre formål. Konsertmester Albert Schrumpf og cellisten Albert Pettersen startet noen dager senere en konsertserie med påfølgende [[Operaballet i Oslo|ball]]. Ballet begynte kl 21 og varte til kl 2 på natt. * 1843 Våren 1843 ble det hver måned arrangert konserter med påfølgende ball. På programmet stod ouvertyrer av Mozart, Mendelssohn, Aubert, Halevy og Rossini. Kongens fødselsdag ble feiret 26.1.1843 med Borgerball i lille sal * 1844 8. mars døde Kong [[Carl Johan]]. Store sal ble tatt i bruk under hoffsorgen, selv om den enda ikke var helt ferdig. * 1844 innvies '''Store Sal''' i Gamle Logen, ofte kalt Logens Festivitetssal (samme år ble de rituelle frimurerlokaler innviet under ledelse av statsråd [[Nicolay Johan Krog|Krog]]. Biskop Sørensen holdt festtalen, og det ble fremført en kantate av Henrik Anker Bjerregaard * høsten 1844 spiller fiolinisten Michael Hauser fra Bratislava i lille sal, senere sammen med danserinnen Augusta Nilsen og Fiolinisten Weinholdt holdt konsert med orkesterouvertyrer og instrumentalstykker. * Etter 1844 ble årlige pasjonskonserter lagt til Logens store sal. Dette var oratorier og kor med dirigent Riessiger i påsken, men lot seg ikke spille i kirken fordi musikken var katolsk og de norske protestanter var ikke vant til å høre operamusikk i kirken<ref>Riessiger hadde dannet et sanginstitutt i 1843, og fremførte deler av [[Haydn]]s [[Skapelsen]] våren 1843 i Logen</ref><ref>etter skjærtorsdag 1. april 1847 ble Beethovens Oratorium "Christus paa Olieberget" fremført sammen med en salme av Mendelsshon, i 1848 Grauns Pasjon, i 1849 oratoriet Paulus og i 1850 Riessigers eget Requiem</ref> * 1845 9. februar inviterte Georg F.Pettersen til Stor Maskerade i Logen <ref>Den Constitusjonelle 1845.02.07</ref> * 1846 Den norske musikforening innbyr til abonnementskonserter i Logens Lille sal, med ouvertyrer av Lumbye, Lahitzhy og Strauss. I januar spilte fiolinisten [[August Möser]] fra Berlin etpar utsolgte konserter i lille sal. Den franske cellisten [[Lise Christiani]] gjestet logen i juni 1846 og de tre døtrene [[Berwald]] holdt en konsert. 9 år gamle William Hervig spilte, og fikk penger til videre studier av dronningen. I oktober spilte [[Thomas Tellefsen]] i store festivitetssal med kongehuset til stede. * 1847: Velgjørenhetsball i Gamle Logen under [[Markedsdagene]] (vanligvis 3-4 dager i februar), beskrevet av [[Halfdan Kjerulf]] <ref>Den Constitusjonelle 1847.02.04 "Maskeraden i frimurerlogen 3.markedsdag begynner kl 8. Billetter til den samme a 60Sk erholdes Onsdagen den 3ie og Torsdagen den 4de Februar i Hr A.Flühs Tobaksudsalg, Østregade 21 samt i min Restauration. Christiania den 1.Februar 1847 W.Nielsen"</ref> * 1847 17. april Den første konserten til [[Det Philharmoniske Selskab|Det philharmoniske selskab]] fant sted i Logens Store sal. Grunnleggerne var [[Ludvig Mathias Lindeman]] og [[Georg Andreas Gehrmann]] stiftet selskapet i 1846. I begynnelsen var konsertene kun for medlemmer og konsertene videre var i [[Hotel du Nord]], logen var for dyr<ref>Første konsert hadde program av Beethoven, Tryllefløyten av Mozart, Gluck og Schultz Et hus i Europa. Dag Andersen, red. 1994 s 93 og 118</ref> * 1847 Thomas Tellefsen holdt en Concert-tombola, der flygelet som var gitt av Fr.Chopin og George Sand ble utloddet etter konserten.<ref>vinner ble bokhandler [[Johan Dahl]]</ref> * 1847 6. desember holder [[Therese Atmer]] sangkonsert med operautdrag i Logens lille sal. * 1848: 26. februar var det en sørgefest i anledning [[Christian Frederik|Chr. Fredriks]] begravelse * 1848 22. mai holdt pianisten og komponisten [[Carl Arnold]] konsert med sin cellist-sønn. For første gang stod [[Beethoven]]-sonater på programmet. * 1848 10. august ble [[David Thranes]] opera Skredderen, som uriktig ble kalt Norges første opera, fremført i logen av Therese Atmer og hennes sangelever. * 1848 25. november holder Ole Bull den første av fire konserter i Logen i løpet av november og december<ref>Biljettane kostad 2 krunur, og alltid var det fullt bus. (Oddmund Vik: Ole Bull Bergen 1890 Litlere) Leie av store sal kostet 40 speciedaler og et forværelse "til deri at opbevare Reisetøiet" kostet 10 speciedaler</ref> * 1848 '''10.december''' Etter den tredje konserten til Ole Bull inviterer Studentersamfundet Ole Bull til en Sexa i Logens lille sal. I takketalen betonte han ''nødvendigheden av et Nationaltheater og benyttelse av vaare norske kunstskatte''. Han ble båret til sin bolig i triumf, og om takk til minne om festen lover han å komponere en fantasi. Til minne om [[10.december 1848|10.december]] skriver han [[Sæterjentens søndag]], urfremført 10. mars 1849, som lenge var kjent som bare ''10. December 1848''<ref>Hvorfor skulle ikke ''på solen jeg ser'' være komponert på en av årets korteste dager: Per Egil Hegge "Logen og det norske. De som bygde landet" Et hus i Europa Dag Andersen (red) 1994</ref> * 1849: 15. januar konserten med "[[Myllarguten]]" Thorgeir Audunsson i Logens Store sal "med Assistance af Ole Bull" 1600 mennesker var til stede * 1849 tradisjonen med ''Concert à la Strauss'' ble tatt opp igjen, men nå med en interessant programutvidelse: midt i programmet, mellom marsjer, valser og polonaiser, kunne en høre en Beethoven symfoni eller Mozarts symfoni i g-moll * 1849 Kunstnerforeningen ble stiftet i Gamle Logen
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Kulturminnesok
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon