Redigerer Güyük Khan (avsnitt)

==Storkhan 1246-1248==
[[Fil:LetterGuyugToInnocence.jpg|thumb|100px|Güyük Khans brev til pave [[Innocens IV]] av [[1246]].]]
Under hans tid ved makten fortsatte krigen mot [[Song-dynastiet]], og man planla et angrep mot [[Bagdad]]. Han nedkjempet den siste vestasiatiske trusselen mot mongolfremrykningene, [[Abbasidekalifatet]], ved hjelp av sin bror [[Hülegü]].

Güyük Khan ble i [[1246]] oppsøkt nær sin hovedstad [[Karakorum]] av en utsending fra [[Pavestolen]], [[fransiskanerpater]]en [[Giovanni da Pian del Carpine]], og det var den første diplomatiske kontakten mellom en mongolleder og pavestolen. Pater Giovanni hadde allerede kommet for å være tilstede da Güyük ble innsatt som khan, men måtte  vente i 4 måneder før det ble noen audiens. 

Ved audiensen skulle Giovanni da Plan del Carpine overrekke storkhanen et brev der pave [[Innocens IV]] oppfordret ham til å innstille kamphandlingene mot de kristne. Men det er noe uklart om han gjorde dette; kanskje lot han det være av taktiske grunner, redd for en kraftig motreaksjon. Uansett forstod Güyük det slik at paven ønsket ikke bare fred, men også at storkhanen selv gikk over til kristendommen, og han tok avstand fra det. Han gav pavens sendebud et eget budskap, der han skrev at paven og de andre europeiske konger måtte reise til ham og underkaste seg ham personlig. 

Guyuk forordnet en folketelling over hele riket. I 1246 utskrev han ved [[dekret]] skatter på mellom 1/30 og 1/10 av alle inntekter, og en tung skatt på 60 sølvdram ble innhentet fra alle menn i [[Georgia]] og [[Armenia]].<ref>Richard G. Hovannisian: ''The Armenian people from ancient to modern times'', s. 259</ref> Storkhanen foretok også administrative forandringer. Under hans styre fikk [[uyghur]]ske embedsmenn større innflytelse, på bekostning av nordkineserne og muslimene. 
 
I 1247 startet Güyük den [[Mongolinvasjonene av Korea|fjerde mongolinvasjonen av Korea]]. Det koreanske kongedømmet [[Goryeo]] hadde etter den første mongolinvasjonen i 1231 flyttet hovedstaden, [[Gojong av Goryeo|kong Gojong]] og hele hans hoff til den etter hvert befestede øya [[Ganghwa]] ved munningen av [[Hanelva (Korea)|Hanelva]]. Mongolene forlangte som etter det andre invasjonsforsøket at hovedstaden skulle flyttes tilbake til [[Kaesong|Songdo]] på fastlandet og at kongefamilien skulle utleveres.

På ny nektet Goryeo-kongen å flytte tilbake til fastlandet, der mongolene kunne kontrollere han. Etter at Güyük døde i 1248 trakk mongolene seg på ny tilbake, men mongolske styrker plyndret [[Koreahalvøya]] jevnlig de neste tre årene. 

Da den russiske fyrsten døde i 1247, sørget Batu, som ikke hadde støttet valget av Güyük, men som respekterte  storkhanembedet, for at fyrstens to sønner [[Andreij II avf Vladimir|Andreij]] og [[Alexander Nevskij]] ble sendt til Karakorum i Mongolia. Güyük utnevnte  Andreij til [[storfyrste]] av [[Vladimir-Suzdal]] og Alexander til fyrste av [[Kiev]].<ref>Janet Martin: ''Medieval Russia, 980-1584'', s. 152</ref>  

I 1248 krevde Güyük at Batu skulle komme til Mongolia og møte ham. Angivelig ville han at de to skulle forsones. Batus nærmeste tolket dette som et knep for å få ham arrestert. Batu etterkom ordren, men tok med seg en stor hær. Güyük trakk vestover med sin egen store hær mot [[Ili]]for å møte ham der. 

Borgerkrig truet. Men slik skulle det ikke gå, for Güyük døde under ferden, i det som nå er [[Xinjiang]]. De to hærene var da syv dagsmarsjer fra å møtes. Han bukket under i en alder av 42 år for en kombinasjon av [[alkoholisme]] og [[gikt]]. Det er også mulig at han ble forgiftet, men noen moderne historikere mener at han døde fordi hans helse var blitt naturlig svekket av hans livsførsel.<ref>C.P. Atwood: ''Encyclopedia of Mongolia and the Mongol Empire'', s. 213</ref> Hans enke [[Oghul Qaimish]] overtok som regent, men skulle vise seg ute av stand til å holde storkhanatet innen sin gren av familien. Etter tre år lyktes det for Batu under et [[kurultai]] å få valgt [[Möngke]] til leder.