Redigerer Götterdämmerung (avsnitt)

=== Trilogi ===
Den tidligste omtale vi har av et festivalteater som er spesielt konstruert for en forestilling av ''Siegfrieds Tod'', er i et brev til kunstneren Ernst Benedikt Kietz, datert den 14. september 1850. En uke senere i et brev til vennen Theodor Uhlig, utdypet Wagner denne ideen: nå håpet han å sette opp tre forestillinger av ''Siegfrieds Tod'' i et spesialkonstruert festivalteater, hvoretter både teatret og [[Partitur|partituret]] skulle ødelegges: «Hvis alt er ordnet tilfredsstillende, vil jeg tillate tre forestillinger av Siegfried [dvs. Siegfrieds Tod] som skal gis over en uke under disse omstendighetene: etter den tredje forestillingen skal teatret rives og partituret mitt brennes ...»

Etter hvert begynte forestillingen om en [[trilogi]] av operaer som kulminerte med ''Siegfrieds Tod'', å danne seg i Wagners sinn. Ideen var ikke en ny. I [[1847]] hadde han lest og blitt dypt imponert over [[Aiskhylos]]' greske trilogi ''[[Orestien]]'' i en [[tysk]] oversettelse av Johann Gustav Droysen; og i 1849, etter å flyktet fra [[Dresden]], hadde han lest Droysens rekonstruksjon av den samme dramaturgens trilogi, ''Prometevs-trilogien'', som inkluderer den velkjente [[Tragedie|tragedien]] ''[[Promethevs i lenker]]''.  Det virket bare riktig at en lignende trilogi av tyske tragedier, skrevet av en siste dagers Aiskhylos, skulle fremføres i sitt eget dedikerte teater og som en del av en «spesielt utnevnt festival».<ref>{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/600961965|tittel=[Oper und Drama, Tl. 2 ; Eine Mittheilung an meine Freunde] 1813-1883| forfatter=Richard Wagner|dato=1898|utgiver=[Verlag nicht ermittelbar]|oclc=600961965}}</ref>

Ideen om å utvide ''Siegfrieds Tod'' til en serie med to eller flere operaer ville ha vært spesielt tiltalende for Wagner, da han nå hadde forstått at det ville være umulig å si alt han ønsket i en enkelt opera uten et overdrevent antall digresjoner. De politiske begivenhetene de siste årene og hans nylige oppdagelse av [[Ludwig Andreas Feuerbach|Ludwig Feuerbachs]] filosofi hadde utvidet omfanget av ideer som han håpet å utforske i sin nye opera. Han ønsket også å innlemme ulike ideer som han hadde overveid i verkene om Jesus, Frederick, Akilles og Wieland (alle fire som nå hadde blitt effektivt forlatt). Disse ideene varierte fra politikken til [[Pierre-Joseph Proudhon]] og [[Mikhail Bakunin]] og filosofien til [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel|Hegel]] og [[Hegelianisme|ung-hegelianerne]].

Vinteren 1850–1851, mens han jobbet med essayet ''Oper und Drama'', lekte Wagner med ideen om å skrive en [[Komedie|komisk]] opera basert på et velkjent [[Eventyr|folkeeventyr]], ''Vor einem, der auszug, das Fürchten zu lernen'' (Eventyr om en som satte seg fore å lære frykt), som han hadde kommet over i [[brødrene Grimms eventyr|''brødrene Grimms eventyr'']]. «Tenk deg min overraskelse,» skrev han senere til sin venn, fiolinisten Theodor Uhlig, «da jeg plutselig innså at denne ungdommen var ingen ringere enn den unge [[Siegfried (opera)|Siegfried]]!»

Den tidligste omtale av en festival med tre [[Opera|operaer]] basert på ''[[Nibelungenlied]]'', er i det selvbiografiske verket ''Eine Mittheilung an meine Freunde'' (En kommunikasjon mine venner), som Wagner opprinnelig skrev i august [[1851]]: «Jeg foreslår å produsere myten min i tre komplette dramaer...»

''Der junge Siegfried'' og ''Siegfrieds Tod'' ble nå tydelig betraktet som det andre og tredje dramaet i en [[trilogi]]. I oktober hadde Wagner imidlertid bestemt at denne trilogien krevde et forspill. Han tenkte igjen på [[Aiskhylos|Aiskylos]] og de [[Antikkens Hellas|gamle grekerne]], hvis trilogier vanligvis ble ledsaget av et [[satyrspill]], og teksten til ''Eine Mittheilung'' ble endret for å gjenspeile endringen. Til setningen sitert ovenfor la han til ordene «som vil bli innledet av et lengre forspill». Ikke desto mindre refererte Wagner alltid til [[Nibelungenringen|''Ringen'']] som en trilogi i stedet for en tetralogi. Han så for seg at den skulle framføres som en del av en tredagers festival innledet av en Vorabend (foraften). 

I oktober [[1851]] utarbeidet Wagner en kort prosaskisse for den innledende operaen som skulle gå foran selve trilogien. Han vaklet over tittelen på verket og prøvde ut ''Der Raub: Vorspiel'' (Tyveriet: forspill), ''Der Raub des Rheingoldes'' (Det stjålne Rhingullet) og ''Das Rheingold'' (Vorspiel) (Rhingullet (forspill)). Måneden etter utarbeidet han noen prosaskisser for den første av de tre hoveddramaene, ''Siegmund und Sieglinde: der Walküre Bestrafung'' (Siegmund og Sieglinde: Valkyriens straff). Mellom mars og november [[1852]] utarbeidet han disse korte skissene etter sin vanlige praksis, og utviklet prosautkast fra dem, som han fortsatte med å gjøre om til versutkast. På den tiden hadde han omdøpt operaene henholdsvis ''[[Rhingullet|Das Rheingold]]'' og [[Valkyrien (opera)|''Die Walküre'']].