Redigerer Fysikk (avsnitt)

=== Hoveddeler av fysikken ===
Dagens forskning innen fysikk kan deles inn i forskjellige underkategorier etter hva en studerer. [[Kondenserte mediers fysikk]], anslagsvis det største enkeltområdet i fysikken, handler om hvordan masseansamlinger, som de vanlige [[Faststoff|faste stoffer]] og [[væske]]r vi opplever i dagliglivet, får sine egenskaper fra hvordan de er bygget opp av [[atom]]er og [[molekyl]]er. [[Atom- og molekylfysikk]], sammen med [[optikk]], forklarer hvordan individuelle atomer og molekyler oppfører seg, og spesielt hvordan de [[Emisjon (fysikk)|emitterer]] og [[Elektromagnetisk absorpsjon|absorberer]] [[lys]]. [[Partikkelfysikk]], også kjent som [[høy-energi-fysikk]], er forståelsen av subatomiske partiklers egenskaper, inkludert [[elementærpartiklene]] som alle andre [[masseenhet]]er satt sammen av. [[Astrofysikk]] anvender fysikkens lover for å forklare [[astronomi]]ske fenomener, fra [[solen]] og andre objekter i [[solsystemet]] til universet som helhet.

Siden det [[20. århundre]], har de forskjellige områdene av fysikken blitt stadig mer spesialiserte, slik at det i 2012 ikke er uvanlig for fysikere å jobbe innen et bestemt felt i hele karrieren. Universalgenier er blitt mer sjeldne.

{| class="wikitable"
!Kategori ||Underkategori || Hovedteorier || Begreper
|-
| [[Astrofysikk]]
| [[Kosmologi]], [[Planetvitenskap]], [[Plasma (fysikk)|Plasmafysikk]]
| [[Big Bang]], [[Lambda-CDM-modell]], [[Kosmisk inflasjon]], [[Generell relativitet]], [[Universal gravitasjonslov]]
| [[Svart hull]], [[Kosmisk bakgrunnsstråling]], [[Galakse]], [[Gravitasjon]], [[Gravitasjonsstråling]], [[Planet]], [[Planetsystem|solsystem]], [[Stjerne]]
|-
| [[Atom-, molekyl-, og optisk fysikk]]
| [[Atomfysikk]], [[Molekylfysikk]], [[Kjemisk fysikk]], [[Optikk]], [[Fotonfysikk]]
| [[Kvanteoptikk]], [[Kvantekjemi]]
| [[Atom]], [[Molekyl]], [[Diffraksjon]], [[Elektromagnetisk stråling]], [[Laser]], [[Polarisering (elektromagnetisme)|Polarisering]], [[Spektrallinje]]
|-
| [[Partikkelfysikk]]
| [[Akseleratorfysikk]], [[Kjernefysikk]], [[Partikkelfysikk fenomenologi]]
| [[Standardmodellen]], [[Supersymmetri]], [["Grand unification theory"]], [[M-teori]]
| [[Kraft|Krefter]] ([[gravitasjon]], [[elektromagnetisme]], [[svak kjernekraft]], [[fargekraft]]), [[Elementærpartikkel]], [[Antimaterie]], [[Spinn]], [[Spontane symmetribrudd]], [[Teori om alt]], [[Vakuumenergi]]
|-
| [[Kondenserte mediers fysikk]]
| [[Faststoff]]ysikk, [[Materialfysikk]], [[Polymerfysikk]]
| [[BCS-teori]], [[Bloch-bølge]], [[Fermi-gass]], [[Fermi-væske]]
| [[Aggregattilstand|Fase]] ([[gass]], [[væske]], [[fast stoff]], [[Bose-Einstein-kondensat]], [[superleder]], [[superfluid]]), [[Elektrisk ledning]], [[Magnetisme]], [[Selv-organisering]], [[Spinn]], [[Spontane symmetribrudd]]
|}