Redigerer Fujian (avsnitt)

=== Første blomstringsperiode fra [[Tang-dynastiet|Tang-]] til [[Ming-dynastiet|Ming-dynastienes]] tid ===
[[Fil:MinFujian.png|thumb|Skrifttegnet ''Min'']]
Fra [[Tang-dynastiet]]s tid ([[618]]-[[907]]) var Fujian så en essensiell bestanddel av det kinesiske keiserrike. Fra da av har provinsens utvikling vært nært knyttet til handel og sjøfart. Under Tang- og [[Song-dynastiet|Song-dynastiene]] rykket Kinas økonomiske tyngdepunkt sørover, og særlig etter [[An Lushan|An-Lushan-opprøret]] på [[700-tallet]] var immigrasjonen til sørområdene sterk. Innvandrerne ble i [[de fem dynastiers og ti kongedømmers tid]] ble anført av general Wang, og da ble [[kongeriket Min]] opprettet, med [[Fuzhou]] som sin hovedstad. Etter Wangs død ble imidlertid Min-riket sterkt svekket av indre stridigheter, og det varte ikke lenge før det blehelt oppslukt av [[det sørlige Tang-dynasti]].

Befolkningen i området ble seksdoblet i løpet av 150 år. Dette førte på den ene side til en kamp for å få strukket landbruksressursene så det ble nok mat til alle. På den annen side betød den økte befolkningen at man hadde nok arbeidskraft til å kunne anlegge risterrasser, gjennomføre landvinningsprosjekter og anlegge irrigasjonskanaler. På disse områder ble Fujian på [[900-tallet]] det teknologisk ledende område i Kina. Byen Fuzhou ble en betydningsfull havne- og handelsby; særlig var eksporten av [[te]] av stor betydning.

Fra [[800-tallet]] bodde [[arabere|arabiske]] handelsfolk i Kina for å drive handel. De etablerte seg først og fremst i [[Quanzhou]], som til og med ble varig kjent under sitt arabiske navn, ''Zaitun''. Quanzhou overskygget snart både [[Fuzhou]] og [[Guangzhou]] som handelshavn; i en periode var byen antagelig den største havneby i hele Orienten. I første del av [[Ming-dynastiet]] var Quanzhou utgangspunkt for admiral [[Zheng He]]s store ekspedisjoner – den første av dem startet i [[1405]]. Ved siden av økt handel og sjøfart var det også et stort oppsving innen håndverk, kunst og vitenskap. Fujian hørte nå til Kinas mest velstående områder. En relativt høy andel av høye embedsmenn i keiserriket fra [[Song-dynastiet|Song]]- til [[Yuan-dynastiet]] stammet fra Fujian. Tiden fra [[1000-tallet]] til [[1300-tallet]] regnes derfor som en gullalder for Fujian.

En nedgangstid ble innledet av et ikke-kinesisk opprør i byen Quanzhou. Resultatet var byens ødeleggelse.  Samtidig truet [[japan]]ske pirater ([[wokou]]) de sørkinesiske kyster. Dette førte til at sentralregjeringen reagerte med et [[Hai jin|forbud mot sjøhandel]]. Handelen ble også skadelidende av sedimenteringen av Quanzhous elvehavn. [[Yuan-dynastiet]]s fall styrtet regionen ut i kaos. Selv om sjøhandelsforbudet bler opphevet igjen i [[1550]], etter at [[sjørøveri]]et var blitt nedkjempet av kineserne og av japanerne under [[Toyotomi Hideyoshi]], kunne ikke handelen gjenvinne sine gamle høyder. Handelsbyer utenfor Fujian overtok det meste: [[Guangzhou]], [[Hangzhou]], [[Ningbo]] og [[Shanghai]].

Regionens sterke økonomiske oppsving hadde ført med seg en kraftig befolkningsvekst. Nedgangstidene som nå fulgte, første til en massiv utvandring. Fujianesere slo seg ned på [[Taiwan]], [[Filippinene]] og i deler av det moderne  [[Malaysia]] og [[Indonesia]]. [[Ming-dynastiet]]s fall førte igjen til innvandring fra andre deler av Kina, men ettersom utvandringen til oversjøiske områder og til [[Guangdong]] fremdeles vedvarte, økte ikke folketallet noe særlig. De siste tilhengere av det styrtede Ming-styret angrep i [[1650]] under [[Koxinga]] hollenderne på  [[Taiwan]] og jagde dem bort fra øya. For å svekke Koxingas Ming-lojalister på Taiwan innførte de nye makthavere i Kina, [[Qing-dynastiet]] under [[Kangxi-keiseren]], atter et sjøhandelsforbud. I [[1689]] ble denne siste Ming-bastionen styrtet og Qing-styret innlemmet Taiwan i keiserriket som del av provinsen Fujian. På denne tiden nådde utvandringen fra Fujian til Taiwan sitt høydepunkt; en stor del av Taiwans befolkning i dag nedstammer fra disse fujianeserne.