Redigerer Fryne (avsnitt)

== Rettssak ==
[[Fil:Cnidus Aphrodite Altemps Inv8619 n3.jpg|thumb|En kopi av [[Afrodite fra Knidos]]. Det er sagt at Fryne var modell for originalstatuen.]]
Den mest velkjente hendelse i Frynes liv er [[rettssak]]en hennes som har blitt hyppig avbildet av senere kunstnere. Athenaios skrev at hun ble anklaget for å ha vanhelliget [[de eleusinske mysterier]], fremstilt for [[Areopagos]]-[[domstol]]en, og forsvart av taleren [[Hypereides]] som skal ha vært en av hennes elskere.<ref name="athenaeus" /> Anklagen ble ifølge [[Dionysios Periegetes]] skrevet av [[Retorikk|retorikeren]] [[Anaximenes av Lampsakos]].<ref>Sitert av Athenaios [http://www.attalus.org/old/athenaeus13c.html#591 XIII.591e]</ref> Da det syntes som om domskjennelsen ville gå i Frynes disfavør, trakk Hypereides kjortelen av henne og blottet hennes bryster foran dommerne for å vekke deres medlidenhet. Hennes skjønnhet innga dommerne en [[overtro]]isk [[frykt]] som ikke fikk dem til å dømme «en [[profet]]inne og [[prestinne]] av Afrodite» til døden. Hun ble dermed frikjent.

Imidlertid har Athenaios også kommet med en annen redegjørelse fra rettssaken, gitt i ''Ephesia'' av komedieforfatteren [[Posidippos av Kassandria]]. Han beskrev ganske enkelt at Fryne hadde omfavnet hver av [[jury]]medlemmene og gråtende bedt for sitt liv, uten at noen blotting av brystet er nevnt. Forskeren Craig Cooper har argumentert for at Posidippos' versjon er den mest sannsynlige, og at Fryne aldri blottet brystet for juryen.<ref>Cooper, Craig (1995): «Hyperides and the trial of Phryne» i: ''Phoenix'' '''49''' (4): 303–318.</ref>

Beskrivelsen av rettssaken som gis av Athenaios og den kortere redegjørelse av [[Pseudo-Plutark]]<ref>Pesudo-Plutark: [http://data.perseus.org/citations/urn:cts:greekLit:tlg0007.tlg121.perseus-eng2:9 «Book IX»]. ''Lives of the Ten Orators''.</ref> stammer fra biografen [[Hermippos fra Smyrna]] (ca 200 f.Kr.) som selv hadde fortellingen fra [[Idomeneos]] fra Lampsakos (ca 300 f.Kr.). Posidippos' versjon er den eldste kjente. Om hun virkelig blottet brystet, noe som inspirerte en rekke senere kunstnere, ville antagelig Posidippos ha nevnt det som [[komedie]]forfatter. En rimelig konklusjon er at Frynes blottede overkropp er en god historie som ble diktet opp en gang etter 290 f.Kr., mens Posidippos var aktiv som skribent. Etter den tid overtok Idomeneos som skribent.

Idomeneos kan ha funnet på en mer vellystig versjon, muligens for å [[parodi]]ere og latterliggjøre de athenske demagogenes rettspraksis. I betraktning av hans tilbøyelighet til å tillegge demagogene tvilsomme motiver, er blottingen av brystet noe som passer med den Hypereides-karakteren Idomeneos beskrev. Senere biografer har ukritisk gjengitt hans versjon, slik som da Hermippos fra Smyrna tok med Idomeneos' versjon i sin egen biografi. Et utdrag av Hermippos' biografi er bevart i verkene til Athenaios og Pseudo-Plutark.

Det finnes likevel argumenter som støtter påstanden om at hun faktisk blottet overkroppen. Betegnelsen «Afrodites profetinne og prestinne» kan bety at Fryne deltok i [[Afrodite|Afrodisia]]-festivalen i [[Egina]]. Om det er sant, ville det ha overbevist jurymedlemmene om at hun hadde gudinnens gunst og fortjente deres medlidenhet.<ref>Nalden, F.S. (2006): ''Ancient Supplication''. New York: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-538598-4. s. 102</ref> Det var akseptert at kvinner hadde særlig evne til å vekke juryens sympati; mødre og barn ble av den grunn fremvist i rettssalen. Å blotte brystet var ikke begrenset til eller typisk for hetærer eller prostituerte, men ble gjort også av andre i håp om å vekke medlidenhet.<ref>Havelock, Christine Mitchell (2010): ''The Aphrodite of Knidos and Her Successors: A Historical Review of the Female Nude in Greek Art''. Ann Arbor: The University of Michigan Press. ISBN 978-0-472-03277-8. s. 45</ref>