Redigerer Fristaden Danzig (avsnitt)

=== Nasjonalsosialismen ===
Etter at [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistene]] kom til makten i [[Tyskland]] i [[1933]], blusset det opp anti-polske stemninger i Danzig etter nasjonalsosialistenes initiativ. Adolf Hitler hadde tilbakeføring av korridoren og Danzig som et av sine mål. Brunskjortene var over alt i Danzig og presset ble særlig sterkt etter [[Anschluss]] og annekteringen av [[Sudetenland]].<ref name=":7" /> Samme år fikk det tyske nasjonalsosialistiske partiet [[NSDAP]] 38 % av stemmene i Danzigs ''Volkstag''. Byens polakker (i første rekke polske tjenestemenn) og polske organisasjoner ble forfulgt, og ''«Zurück zum Reich»'' («Tilbake til riket») ble det dominerende slagordet som ble brukt i propagandaen blant byens tyske innbyggere. Størsteparten av byens befolkning ønsket at Danzig ble tilbakeført til Tyskland.
[[File:Greiser, von dem Bach, Forster, Hacker, Koppe.jpg|thumb|F.v. [[Arthur Greiser]], [[Erich von dem Bach-Zelewski]], [[Albert Forster]], [[Heinrich Hacker]] og [[Wilhelm Koppe]], Danzig 1938 eller 1939.]]
[[NSDAP]], det tyske nazistpartiet, ble etablert med eget [[Gau|''gau'']] i Danzig i 1926. [[Albert Forster]] var [[gauleiter]] fra 1930. Ved valget i mai 1933 fikk NSDAP et knapt flertall og en nazistisk regjering (senat) ble dannet under ledelse av [[Hermann Rauschning]]. Rauschning støttet helhjertet Adolf Hitlers arbeid for fred og forsoning med Polen (en ikke-angrepspakt ble signert i januar 1934). Etter konflikt mellom Rauschning og Forster ble Arthur Greiser senatspresident i november 1934. Det valgte parlamentet ''Volkstag'', særlig under ledelse av senatspresidenten fra [[23. november]] [[1934]], [[Arthur Greiser]], og regjeringen i fristaden gikk inn for gjenforening med Tyskland. Ved valget i april 1935 fikk ikke NSDAP to tredjedeler som var nødvendig for å endre forfatningen for Fristaden Danzig. Folkforbundets høykommissær Sean Lester anså Forster som den reelle lederen i Danzig, mens han anså Greiser som en lokalpolitiker av svak kvalitet. Forster kopierte i stor grad [[Det tredje riket]] i Danzig i 1936.<ref name=":6" />

Greiser møtte i Folkeforbundets råd i juli 1936 for å svare på Lesters kritikk av at Greiser hadde opptrådt i strid med forfatningen. Greiser holdt et aggressivt innlegg som ble avsluttet med nazi-hilsen. I Danzig våget ikke opposisjonen lenger å ta kontakt med Lester som ydmyket gikk av. Høsten 1936 ble en komite dannet av Frankrike, Storbritannia og Sverige for å ha overoppsyn med Fristaden på vegne av Folkeforbundet og finne en løsning etter Lesters avgang. [[Carl J. Burckhardt]] ble i 1937 utnevnt til etterfølger; Burckhardt var en tysktalende konservativ sveitser med erfaring blant annet som forhandler for Røde Kors.<ref name=":6" />

Under forhandlinger 1938-1939 motsatte Den polske regjeringen seg tyske krav om innlemming av fristaden i det tyske riket og tyske planer om legge jernbane og motorvei gjennom den polske korridoren og fristaden til Øst-Prøyssen.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016110248056|tittel=annen verdenskrig|forfatter=Piekalkiewicz, Janusz|forlag=P. Asschenfeldts bokklubb|isbn=8240105009|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=1987}}</ref><ref name=":3">{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/danzig|tittel=Danzig|besøksdato=2024-04-03|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref> I mars 1939 garanterte Storbritannia og Frankrike for Polens sikkerhet. I et hemmelig tysk notat het det at Danzig skulle erklæres som tysk straks det eventuelt brøt ut væpnet konflikt.<ref name=":7" />   

I forbindelse med [[felttoget i Polen i 1939]] ble området erobret, som blant annet ble innledet med [[slaget om Westerplatte]], og den andre fristadens historie tok slutt med den tyske besettelsen. 

Området ble av det [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] [[Tysklands historie (1933-1945)|Tyskland]] fra [[2. november]] [[1939]] innlemmet i [[Gau (Tyskland)|det administrative området]] [[Danzig-Westpreussen]] og var hovedstad for dette. 
 
{| class="wikitable" border="1"
|+ Befolkningssammensetning etter språk, pr 1. november 1923

|- style="vertical-align: top;"
! scope="col" | Nasjonalitet
! scope="col" | [[Tysk]]
! scope="col" | Tysk og<br />[[polsk]]
! scope="col" | Polsk, [[kasjubisk]],<br />[[Masurere|masurisk]]
! scope="col" | [[Russisk]],<br />[[ukrainsk]]
! scope="col" | [[Hebraisk]],<br />[[jiddisk]]
! scope="col" | Ikke klassifisert
! scope="col" | Totalt
|-
! scope="row" style="text-align: left;" | Danzig
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 327&nbsp;827
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 1&nbsp;108
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 6&nbsp;788
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 99
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 22
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 77
| style="text-align: right; padding: 0 1em; font-weight: bold; background: #f2f2f2;" | 335&nbsp;921
|-
! scope="row" style="text-align: left;" | Utenfor Danzig
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 20&nbsp;666
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 521
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 5&nbsp;239
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 2&nbsp;529
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 580
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 1&nbsp;274
| style="text-align: right; padding: 0 1em; font-weight: bold; background: #f2f2f2;" | 30&nbsp;809
|- style="background: #f2f2f2; font-weight: bold;"
! scope="row" style="text-align: left;" | Totalt
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 348&nbsp;493
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 1&nbsp;629
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 12&nbsp;027
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 2&nbsp;628
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 602
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 1&nbsp;351
| style="text-align: right; padding: 0 1em; background: #f2f2f2;" | 366&nbsp;730
|- style="background: #f2f2f2;"
! scope="row" style="text-align: left;" | Prosent
| style="text-align: right;" | 95,03%
| style="text-align: right;" | 0,44%
| style="text-align: right;" | 3,28%
| style="text-align: right;" | 0,72%
| style="text-align: right;" | 0,16%
| style="text-align: right;" | 0,37%
| style="text-align: right; font-weight: bold; background: #f2f2f2;" | 100,00%
|}