Redigerer Friheten (avsnitt)

===Dagsavis===
''Friheten'' ble utgitt som dagsavis fra mai 1945, og erstattet ''[[Arbeideren]]'' som partiets hovedorgan. Avisa nøt godt av NKPs popularitet like etter krigen og av befolkningens avishunger etter år med tysk pressesensur. Sensommeren 1945 steg det månedlige brutto snittopplaget til rundt 100&nbsp;000, bare begrenset av papirrasjoneringen.<ref>Side 151. [[Per Selle]]: ''NKP : Norges kommunistiske parti 1945-1950'', Universitetsforlaget  1983. ISBN 82-00-06544-8</ref> I forkant av [[Stortingsvalget 1945]] ble enkeltnummer trykt i hele 130&nbsp;000. Avisa hadde over 65&nbsp;000 faste abonnenter.<ref>Side 149. Per Selle: ''NKP : Norges kommunistiske parti 1945-1950'', Universitetsforlaget  1983. ISBN 82-00-06544-8</ref> Avisa var Nordens største arbeideravis, og landets nest største etter ''[[Aftenposten]]''.

På dette tidspunkt var ''Friheten'' også i ferd med å etablere seg som en reell [[riksavis]]. I september 1945 ble den sendt til 1869 av landets om lag 2500 poststeder. I mars 1946 hadde avisen 500 kommisjonærer i 24 byer, 30 kommisjonærer bare i Nord-Norge. Det ble hevdet av 2/3 av abonnentene var bosatt utenfor Stor-Oslo.<ref>Side 150. Per Selle: ''NKP : Norges kommunistiske parti 1945-1950'', Universitetsforlaget  1983. ISBN 82-00-06544-8</ref>

Nedgangen kom imidlertid brått. [[Arbeiderpartiet|DNA]] kontrollerte trykkeriet, og ''Friheten'' ble høsten 1945 presset til å legge om fra morgenavis til ettermiddagsavis da ''[[dagsavisen|Arbeiderbladet]]'' skulle bli morgenavis.<ref>Side 76. Per Selle: ''NKP : Norges kommunistiske parti 1945-1950'', Universitetsforlaget  1983. ISBN 82-00-06544-8</ref> ''Friheten'' kunne dermed ikke nå landet rundt samme dag og mange ville ikke ha «gamle» nyheter. Til tross for at NKPs organisasjon vokste både i Oslo og på landsbasis på denne tiden<ref>Side 154. Per Selle: ''NKP : Norges kommunistiske parti 1945-1950'', Universitetsforlaget  1983. ISBN 82-00-06544-8</ref> stupte avisens opplag fra høsten 1945. Året etter var det allerede under 40&nbsp;000. Ettersom NKP under [[den kalde krigen]] ble mer og mer isolert dalte også interessen for ''Friheten'' videre. I 1947 var opplaget ved årets slutt nede i 31&nbsp;000, i 1948 24&nbsp;000.

Ved inngangen til 1950-tallet bikket ''Friheten''s opplag under 20&nbsp;000, og fortsatte å falle. Nå ble NKP også preget av opprivende partikamp og splittelse, i det såkalte [[Furubotn-oppgjøret]]. Mange forlot partiet, og det bitre oppgjøret rammet også ''Friheten''. Ved årsskiftet 1952-1953 ble det meldt at opplaget var helt nede i 10&nbsp;400 eksemplarer.<ref>Orientering til [[Vjatsjeslav Molotov]] fra Formann i Kommisjonen for forbindelser med utenlandske kommunistpartier i [[Sovjetunionens kommunistiske parti|SUKP]]s sentralkomite, V. Grigorjan. Side 87. [[Torgrim Titlestad]]: ''Brev til Josef Stalin'', Erling Skjalgssonselskapet, Stavanger 2003</ref> Under skinn-rettssakene mot opposisjonelle i Tsjekkoslovakia tok Friheten parti mot de anklagede, blant annet den  uskyldige Milada Horakova, som senere ble hengt. 

Nå gikk avisen med store underskudd, og måtte holdes i gang ved hjelp av kontinuerlige innsamlinger blant partiets medlemmer. I 1953 var årets innsamlingsresultat hele 260&nbsp;000 kroner. Fra 1954 måtte ''Friheten'' trappe ned sine ambisjoner som landsomfattende daglig avis. For å spare distribusjonskostnader startet den nå egen «landsutgave» med ukentlige utgivelser under navnet ''[[Ny Tid (Oslo)|Ny Tid]]''. Fra 1. januar 1958 la ''Friheten'' også om fra morgenavis til ettermiddagsavis for å spare penger.

Utover 1960-tallet slet NKP tungt, både med avisen, innsamlingene og oppslutningen. Til slutt ble de daglige utgivelsene en for tung bør. I 1967 ble det, etter rådgivende avstemning i partiet, besluttet å legge om til ukeavis.<ref>Side 100-101. [[Ole Martin Rønning]]: «Norges Kommunistiske Partis presse» i ''Arbeiderhistorie 2004''. Årbok for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. ISBN 82-90759-21-5</ref>