Redigerer Fremmedarbeider (avsnitt)

== Fremmedarbeidere i Norge ==
Året 1967 er blitt pekt på som et skille i Norge innvandringshistorie. Det var det første året siden 1930-årene med en betydelig [[nettoinnflytting]]. Samtidig begynte den langvarige nedgangen i naturlig tilvekst, slik at innvandringen også av den grunn fikk større betydelighet rent demografisk.<ref name=":0" /> Det som først og fremst kjennetegner perioden etter 1970, er den raske økningen i antallet arbeidsinnvandrere fra [[Asia]] i løpet av noen få år. Antallet yrkesaktive asiater ble nær seksdoblet fra 1970 til 1973. Arbeidsinnvandringen til Norge sto i kontrast til mange andre nordeuropeiske land, fordi omfanget av innvandringen var liten og fordi det ikke ble av myndighetenes side organisert import av arbeidskraft fra spesifikke land, slik tilfellet var i Sverige.<ref>{{Kilde bok|tittel=Fremmedarbeidere i Norge|etternavn=Karlsen|fornavn=J.|etternavn2=Dalin|fornavn2=Å.|utgiver=Universitetsforlaget|år=1973|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=Hva er egentlig problemet?|sitat=}}</ref>

De tre landene som oftest forbindes med arbeidsinnvandring til Norge er [[Pakistan]], [[Marokko]] og [[Tyrkia]]. Disse landene har stått for en betydelig andel av arbeidsinnvandringen til Norge, og er ofte skilt ut i statistikken siden begynnelsen av 1970-årene.<ref name=":1" />

Etter [[oljekrisen]] i 1973 og tiltagende bekymring for de sosiale rammene rundt arbeidsinnvandringen, vedtok de nordvesteuropeiske landene svært restriktive innvandringsbetemmelser i årene 1973—1975. Etter at de fleste land i regionen hadde innført strenge begrensninger på innvandringen, ble vedtaket om [[Innvandringsstoppen av 1975|innvandringsstopp]] i Norge gjort gjeldende fra 1. februar 1975. Deretter fulgte en periode da innvandringen fra Sør-Europa og den tredje verden ble dominert av [[familiegjenforening]], hovedsakelig gjenforening med de mannlige arbeidsinnvandrerne som hadde kommet til landet før innvandringsstoppen.