Redigerer Fredrikke Marie Qvam (avsnitt)

=== Karriere===
Qvam var en av den norske kvinnebevegelsens fremste ledere fra 1890-årene og frem til sin død. Hun kom med i [[Norsk Kvinnesaksforening]] fra starten og var foreningens leder fra 1899 til 1903. Hun arbeidet for full [[stemmerett]] og etablerte i 1898 [[Landskvindestemmeretsforeningen]] sammen med [[Gina Krog]] og ledet organisasjonen i hele dens eksistens frem til 1938. Sammen med Krog og [[Randi Blehr]] etablerte hun også [[Norske Kvinners Sanitetsforening]] i 1896, og ledet denne foreningen helt til 1933. Sanitetskvinnene ble en masseorganisasjon med inntil 250&nbsp;000 medlemmer. I noen år var Qvam leder for Norsk Kvinnesaksforening, Landskvindestemmeretsforeningen og Norske Kvinners Sanitetsforening samtidig. Da [[International Alliance of Women|Den internasjonale kvinnestemmerettsalliansen]] ble etablert i Berlin i 1904 var NKF representert med nylig avgått NKF-leder Fredrikke Marie Qvam, som også representerte Landskvindestemmeretsforeningen, som i praksis ble en datterorganisasjon av NKF. NKF sendte telegram til Qvam om at NKF ønsket å bli medlem, men det endte med at Qvam tegnet medlemskap for Landskvindestemmeretsforeningen i stedet. NKF arvet i 1937 Landskvindestemmeretsforeningens medlemskap, og anser seg derfor som et av de stiftende medlemmene av IAW.

Fra 1904 var hun stifter og deretter nestformann i [[Norske Kvinders Nasjonalråd]]. Hun var også formann i Nasjonalkomiteen til bekjempelse av den hvite slavehandel, som arbeidet mot [[menneskehandel]] og seksuell utnyttelse av kvinner.<ref name="kvinnehistorie" />

Qvam var sentral i forløpet til kvinneoppropet som støttet [[unionsoppløsningen]] i 1905, og hadde betydelig kontakt gjennom sin manns politikernettverk i [[Venstre]]. Måten hun nådde frem til ulike kvinnegrupper på, har blitt kalt «husmorlinjen», og i tidsskriftet ''[[Samtiden]]'' ble hun i 1915 benevnt «Korridorenes Dronning». En av hennes taktikker var å kontakte fruer som var gift med landets ledende menn, for derved å få en sterkest mulig indirekte innflytelse.

Hun var også involvert i målsaken og var medstifter av [[Noregs Mållag]].{{tr}}

Hun fikk [[Kongens fortjenstmedalje i gull]] i 1911 og ble ridder av 1. klasse av [[St. Olavs orden]] i 1915.<ref name="kvinnehistorie">[https://www.kvinnehistorie.no/person/t-1353 Stortingskorridorenes dronning og sanitetsforeningens første leder]</ref>