Redigerer Fredrik Odfjell (avsnitt)

===Karriere===
Fredrik Odfjell dro til sjøs som 17-åring og tok skipsførereksamen i 1900. Han seilte fram til 1913. I 1925 satt han i styret for [[Gamlehaugen]], den offisielle kongeboligen i Bergen.

Sammen med brødrene Abraham og [[Andreas Odfjell|Andreas]] bidro han økonomisk til byggingen av [[Storetveit kirke]] i 1928–30.<ref>Hans-Emil Lidén. [http://www.norgeskirker.no/wiki/Storetveit_kirke Storetveit kirke] i ''Norges Kirker''.</ref>

Fredrik Odfjell var president i [[Norges Rederiforbund]] 1933–1936.<ref name="VG220950" /> I 1936 ga han ut en selvbiografi på [[Gyldendal (Norge)|Gyldendal]].<ref>Bibsys: {{Bibsys-oria|pid=080554830|tekst=Behovet for mellemfolkelig samarbeide i sjøfarten : oppgaver og resultater}}</ref> Han skrev senere også en fagbok om økonomi og politikk. I 1937 satt han i komiteen for belgiske marinemaleres utstilling, som stod for en utstilling i [[Bergens Kunstforening]] i januar 1937. Han var fra 1931 til 1949 visepresident i International Shipping Federation, en internasjonal arbeidsgiverorganisasjon for skipsfart, og president i skipseierforeningen [[Baltic and International Maritime Conference]] 1938–1949.

Etter krigsutbruddet i 1939 var det viktig for Norge å sikre forsyningene til landet. Odfjell var medlem av Urbye-delegasjonen som i London forgjeves forsøkte å få til en norsk-britisk handels- og skipsfartsavtale høsten 1939. Etter at Norge kom med i krigen ble Norges Rederforbund nazifisert, og Odfjell gikk inn i forbundets illegale ledelse. I 1943 ble han medlem av komiteen som forberedte erstatningsoppgjøret etter krigen. 1944 var innstillingen klar. Samme år besluttet de allierte at flåten i inntil seks måneder etter krigens slutt skulle kontrolleres av ''United Maritime Authority'' (UMA), med hovedkontorer i London og Washington.

Mot slutten av andre verdenskrig ble Odfjell fraktet med [[ubåtjager]]en [[KNM «Hitra»]] fra et sted i Nordhordland, via [[Hans Helle]]<nowiki/>s hemmelige fluktrute, og over til England.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014032508042?page=71|tittel=En liten beretning fra krigens dager|besøksdato=2020-06-01|forfattere=Hans A. Helle|dato=1976|side=71|verk=Nasjonalbiblioteket - www.nb.no|forlag=|sitat=}}</ref><ref name="NTB211286" /> Odfjell ble norsk representant i ''United Maritime Authority'' i Washington og kom dit 1945 etter rømmingen fra Norge.

I alt fire av Odfjells syv skip kom under Nortraships kontroll, mens tre gikk ned. Odfjell var blant de rederiene som led forholdsmessig størst tap under krigen, og rederiet fikk et alvorlig gjenoppbyggingsproblem. Vanskelige valutaforhold kompliserte saken, men Odfjell var heldige og dyktige, og 1949 passerte tonnasjen førkrigsstørrelsen.

Odfjell var i seks år ordfører i [[Fana]]. I 1950 ble han utnevnt til kommandør av den belgiske [[Leopoldsordenen (Belgia)|Leopoldsordenen]] for sitt bidrag til den maritime forbindelse mellom Norge, [[Belgia]] og [[Belgisk Kongo|Kongo]].<ref>VG, 12. juni 1950, side 2 (Atekst: [https://web.retriever-info.com/services/archive.html?method=displayPDF&documentId=05501619500612AR00206&serviceId=2 Leopoldordenen])</ref> Han var også æresborger av [[New York]], innehaver av [[St. Olavs Orden]] og kommandør av 2. klasse av [[Dannebrogordenen]] og av [[Vasaorden]].<ref name="VG220950" />