Redigerer Fredrik I av Det tysk-romerske rike (avsnitt)

===Konge og keiser===
Fredrik ble valgt tysk konge den 4. mars 1152 og kronet til tysk-romersk keiser den 18. juli 1155. Han var dertil konge av Italia fra 1154 til 1186.

I år 1147 dro Fredrik I sammen med sin fars bror [[Konrad III av Det tysk-romerske rike|Konrad III]] på [[det andre korstog]]. Konrad valgte Fredrik som sin etterfølger framfor sin egen sønn. Etter at Fredrik Barbarossas ble valgt til tysk-romersk keiser utbrøt et heftig opprør blant de lombardiske statene som stod nærmere de [[welf]]iske keiserne. I 1158 returnerte han til Italia for å bekrefte sin makt her, og holdt en riksdag på de roncaliske felt ved elven Po. I 1159 ble imidlertid [[Alexander III (pave)|Alexander III]] valgt til pave, i stedet for [[Viktor IV (1159–1164)|Viktor IV]] som var en mer keiserlig sinnet kandidat. Alexander III gav de italienske byene sin støtte og Fredrik Barbarossa lot i 1162 etter å ha erobret [[Milano]], brenne og plyndre byen.

Det hevdes at han under beleiringen av den italienske byen [[Cremona]] lot oppsette tilfangetatte barn av borgerne i byen oppe i sine beleiringstårn, for å tvinge dem til å drepe sine egne barn i forsvaret. I 1163 måtte også denne byen underkaste seg. Motstanden fortsatte imidlertid, og i 1167 ble det dannet et forbund av de italienske byene, og i 1168 måtte keiseren flykte med sin av farsotter reduserte hær fra Italia. 

I 1174 var han atter i Italia med en ny hær, men ble beseiret i 1176 i [[slaget ved Legnano]]. Barbarossa måtte deretter slutte fred med paven, der han lovet våpenhvile i seks år med de lombardiske statene og i 15 år med kongeriket Sicilia. I 1183 ble det i [[Konstanz]] sluttet fred med [[de italienske bystatene]], hvorved de  ble tillatt å selv velge sine styresmenn. Han hadde derimot bedre fremgang i kampen mot det welfske partiets fremste mann, [[Henrik Løve]]. I 1180 klarte han å få frarøve ham de to hertugdømmene Bayern og Sachsen.

I [[1189]] la han ut på [[det tredje korstog]]. Men under ferden til det [[hellige land]] druknet han i [[elv]]en [[Saleph]] (i dag [[Göksu]] i [[Tyrkia]]). Han ble kokt, kjøttet gravlagt på stedet, mens knoklene hans ble fraktet til [[Tyrus]] og gravlagt der. Det meste av den store tyske [[hær]]en dro så hjem igjen, mens en del fortsatte under ledelse av Fredriks sønn [[Fredrik V av Schwaben|Fredrik V]] av [[Schwaben]] og hertug [[Leopold V av Østerrike|Leopold V]] av [[Østerrike]].<ref>Jensen, Kurt Villads (2006): ''Korstogene'', forlaget Cappelen, Oslo, ISBN 82-02-26321-2. s. 102</ref>

Sitt tilnavn «Barbarossa» fikk han i Italia på grunn av sitt røde [[skjegg]].