Redigerer Frederiksborg slott (avsnitt)

== Arkitektur – Christian IVs slott ==
Slottet ble oppført i nederlandsk renessanse og til dels etter kongens utkast; han deltok med  iver  i utformingen av planene og holdt stadig tilsyn med arbeidet. Det er opplagt at [[Hans van Steenwinckel den yngre]] har vært medvirkende allerede på dette stadium av prosjektet.<ref>[https://www.kulturarv.dk/kid/VisWeilbach.do?kunstnerId=10671&wsektion=alle Hans van Steenwinckel den yngre hos Weilbachs kunstnerleksikon]</ref>

I 1621 sto Christian IVs Frederiksborg slott ferdigstilt.<ref>[http://www.ses.dk/da/SlotteOgHaver/Slotte/FrederiksborgSlotOgSlotshave/FrederiksborgSlot/ChristianDenFjerdesSlot.aspx Christian IV's slot] hos Slots-og Ejendomsstyrelsen</ref> Hovedbygningen besto av tre store sammenbyggede fireetasjes høye hus: Kongefløyen i midten var 100 [[alen]] lang og ut fra den kirkefløyen til venstre og prinsessefløyen til høyre; hver av dem 85 alen lange. Disse to fløyene ble forbundet ved en lav terrasse eller galleri, som ble oppført i [[1609]] og endret i [[1619]]–22 av Hans van Steenwinckel den yngre. 

Til kirkefløyen i vestre sidefløy hørte det en utsøkt [[riddersal]]. Kirkefløyen hadde stått ferdig i 1606, kongefløyen allerede i 1604 og fra dette tidspunkt hadde kongefamilien bolig i første etasje i fløyen. 

Terassefløyen lå ut mot vollgraven og var smykket ut med mytologiske figurer av sandsten. På et noe senere tidspunkt ble fløyen bygget om og den fikk åpne arkader inn mot gården. Foran broen over vollgraven ble det stilt opp to skulpturer utført i marmor; den ene forestilte [[Aleksander den store]], den andre Cæsar.

=== Interiør ===
{{Utdypende artikkel|Frederiksborg slottskirke}}
[[Fil:Bedekammeret 1861 by Heinrich Hansen.jpg|thumb|left|Christian IVs bedekammer malt etter skisser og hukommelse i 1861 av [[Heinrich Hansen (maler)|Heinrich Hansen]].]]
[[Fil:Riddersalen 1859 by Heinrich Hansen.jpg|thumb|Riddersalen umiddelbart før brannen. Maleri 1859 av [[Heinrich Hansen (maler)|Heinrich Hansen]].]]
Slottets indre sto helt ferdig i årene [[1623]]–[[1625|25]]. En dobbelt buerekke på hver side delte kirken i [[langskip]] og to [[sideskip]]. Fra de høye spissbuede vinduene falt lyset gjennom den øverste [[arkade]]ns buer ned i kirken og belyste hvelvingene og de avvekslende enkelte og dobbelte, blankpolerte søylene som bar de forgylte hvelvingsribbene.

Rommet nedenfor lå i dempet halvlys; men desto sterkere fremsto sølvfigurene, relieffene og ornamentene på den sorte prekestolen av ibenholt og på alteret. Fra de matte sorte stenene i balustraden over de nederste buene lyste bibelsitater i gyllen skrift og oppe fra den nordre endegavlen strålte det store orgelets blanke piper og rike farveprakt. Dette  Maas-Lorentz-orgelet var fra [[1617]], bygget av Nicolaus Maas og etter hans død ferdigstilt av [[Johan Lorentz d.e.|Johan Lorentz]]. I tillegg var det to flyttbare orgeler, hvorav det ene var skapt av [[Esaias Compenius]] i [[Braunschweig]]. Kirkestolene hadde [[intarsia]] utført av [[Hans Barchmann]] i [[1611]]–[[1616|16]].

Inne bak orgelet med utsikt ut i kirken lå et lite rom, Christian IVs bedekammer. Rommet var i mørk panel og fra gulv til tak dekket av en mengde bibelske malerier av hollandske mestere. Midt på gulvet foran et sølvalter sto et hvitt marmorbord og det mørke loftet var prydet med innlagte sølvornamenter.

Salen over kirken, Riddersalen, var rikt utsmykket av maler- og billedhuggerarbeider. Taket var dekket av fremstillinger av forskjellige håndverk, som møllebygging, boktrykkeri, urmakeri mm., omgitt av allegorier på Guds egenskaper og på forskjellige dyder og mellom dem slynget det seg blomsterornamenter blandet med masker eller med menneske- eller dyreskikkelser, alt i treskærerarbeide i sterkt relieff og dekorert i rike farver. 

Gyldenlærstapeter prydet veggen fra fotpanelet til loftsfrisen, hvor jordens dyr og himmelens fugler var avbildet. Ved store høytideligheter ble de store vevde tapetene hvor [[Karel van Mander (1579–1623)|Karel van Mander]] hadde fremstilt Christian IVs kroning og seierne i [[Kalmarkrigen]], hengt opp utenpå de andre.<ref>Burman-Becker, ''Vævede Tapeter'', København 1878, s. 25 flg. Tapetene forestilte: 1) Christian IVs kroning, 2) kongen rir i prosesjon fra [[Vor Frue kirke (København)|Vor Frue kirke]] til slottet etter kroningen, 3) stormen på [[Kalmar]] by, 4) [[Karl IX av Sverige|Karl IXs]] angrep på de danskes leir avslås. 5) [[slaget ved Risby]], 6) [[Kalmar slott|Kalmar slotts]] erobring, 7) den svenske flåte flykter fra Kalmar, 8) Christian IVs angrep 1. september 1612 i skjærgården på den svenske flåte, 9) [[Gustav II Adolf av Sverige|Gustav Adolf]] herjer og brenner i Skåne i februar 1612.</ref>

For endeveggene sto kaminer av sort marmor med drevne sølvfigurer og på marmorgulvet sto på hver side av inngangsdøren fra kirketårnet trompeterstolene og skjenkeskapene av polert pæretre med sølvornamenter med sitt innhold av sølvkanner, begere og krus.

I kongefløyen var det i førsteetasje forstue, apotek, sølvkammer og drabantsal og fra denne kom man inn i ridderstuen eller Rosen. Her bar fem blankpolerte sorte marmorsøyler loftets lave hvelvinger, som var smykket med [[stukkatur]]arbeide. Veggene var prydet med sort gyllenlær fra [[Córdoba (Spania)|Córdoba]];  midt foran hver hvelving satt en [[messing]]lampett og over det mørke panelet fantes en mengde hjorter av stukkatur med ekte hjortetakker. Langs veggene sto skjenkeskap og for den ene enden av salen musikantstolen av ibenholt og sølv. Ovenpå over Rosen lå kongens værelser med utgang gjennom «kongens runddel» og lønngangen til Audienshuset; i andre etasje lå her audienssalen; i første etasje på hver sin side av myntporten fantes dreiekammeret og mynten. Gjennom en traktformet åpning i gulvet i runddellen kunne Christian IV putte gammel eller nyslått mynt ned i en trakt og derfra gled den ned i de faste skattkammerne i kjelleren. I den motsatte delen av bygningen fantes dronningens værelser med dronningetrappen og dronninge- eller jegerbakketårnet. På etasjen over kongens værelser lå sommersalen med en fontene av sølv, over dronningens vintersalen. I prinsessefløyen fantes det barneværelser og gjesterom, kjøkken, forrådskamre og vinkjeller.