Redigerer Frederik Willem de Klerk (avsnitt)

=== Politisk karriere ===
Han ble i 1969 valgt inn i parlamentet for Nasjonalistpartiet samtidig som faren, Jan de Klerk, ble valgt til senatsleder. I statsminister [[P.W. Botha]]s regjering fikk de Klerk en rekke ministerposter: pensjons- og helseminister (1978),  post-, telekommunikasjons-, idretts- og fritidsminister (1978-1979), mineralminister (1979-1982), miljøminister (1979–1980) og energiminister (1980-1982].

Han ble så i 1982 innenriksminister og i 1984 utdanningsminister (poster som hans far hadde hatt på 1960-tallet), der han i hovedsak gjorde seg kjent som en konservativ forsvarer av segregasjon innen utdanning.{{Tr}} 

Etter at president Peter Willem Botha fikk slag i 1989 klarte de Klerk etter en tids uklarhet i den påfølgende maktkampen å slå ut utenriksminister [[Pik Botha]], den stedfortredende presidenten [[Jan Christiaan Heunis|Chris Heunis]] og finansminister [[Barend du Plessis]]. Han ble valgt til nasjonalistenes partileder det året, med 69 stemmer mot 61 for du Plessis.{{Tr}} 

I august tiltrådte han presidentposten etter at den 73-årige P. W. Botha offisielt fratrådte. Ett av den nye regjeringens første vedtak var å utlyse nyvalg (september 1989), noe som utløste ytterligere uro i landet. Sør-Afrika var blant annet boikottet av det meste av verden på denne tiden på grunn av diskrimineringen av de ikke-hvite. Landet slet derfor sterkt økonomisk, noe som førte til arbeidsledighet og sosial uro.{{Tr}} Det radikale [[Det konservative parti (Sør-Afrika)|konservative partiet (KP)]] gikk sterkt fram i 1989-valget og nasjonalistene klarte for første gang etter at Sør-Afrika ble selvstendig i 1948 (og i apartheid-perioden) ikke å vinne en majoritet av stemmene.
[[Fil:AWB Rally, Church Square, Pretoria.jpg|thumb|AWB-medlemmer protesterer utenfor en kirke i [[Pretoria]] mot de Klerk og reformprosessen.]]