Redigerer Frederik V av Danmark og Norge (avsnitt)

=== Oppdragelse og utdannelse ===
[[File:King Frederik V denmark as a child..jpg|thumb|left|upright|Prins Frederik som barn med [[Elefantordenen]].]]
Kong Christian VI og dronning Sophie Magdalene var dypt hengivne til [[pietisme]]n, en [[luthersk]] religiøs bevegelse som understreker behovet for personlig fromhet og individuelle religiøse følelser fremfor kunnskap om streng ortodoksi. Fredrik fikk derfor en strengt religiøs oppdragelse. Allerede 7 år gammel fikk han dermed sin egen [[hoff]]stat og fikk som [[hoffmester]] den tyske [[adelsmann]]en [[Georg Wilhelm von Söhlenthal]].{{sfn|Holm|1891|p=305}} Han var en ivrig tilhenger av [[den herrnhutiske brødremenighet]] og hans hjem var sentrum for de pietistiske kretser i København. Söhlenthal delte en dyp religiøs fromhet med Christian VI, og en tid var han kongens rådgiver i kirkelige spørsmål. Söhlenthal lykkes imidlertid ikke med å påvirke kronprinsens åndelige utvikling, da han var en altfor mild og svak karakter, og i 1738 ble han avskjediget fra stillingen som hoffmester.<ref>{{ cite book | first1=Louis | last1=Bobé | chapter=v. Søhlenthal, Georg Wilhelm | chapter-url=https://runeberg.org/dbl/17/0043.html | editor=Bricka, Carl Frederik | editor-link=Carl Frederik Bricka | title=[[Dansk Biografisk Leksikon|Dansk Biografisk Lexikon, tillige omfattende Norge for Tidsrummet 1537-1814]] | edition=1.| pages=42 | volume=XII. | location=[[København]] |publisher=[[Gyldendal]] | year=1903 }}</ref>

Kronprinsens utdannelse ble ganske mangelfull. I 1730 ga kongen riktignok den betydelige og dannede statsmannen [[Iver Rosenkrantz]] tilsyn med kronprins Frederiks utdannelse, men Rosenkrantz hadde imidlertid ingen innflytelse på selve undervisningen.{{sfn|Holm|1891|p=306}} Rosenkrantz var tilhenger av tradisjonell [[luthersk ortodoksi]] og var kritisk til pietismen, som [[Christian VI]] ble mer og mer knyttet til, og kongen mistet tilliten til ham. Kronprinsens undervisning ble derfor fullstendig gjennomført i den tyske pietistiske ånd som rådde ved hoffet. I likhet med sine forfedre ved det da hovedsakelig tysktalende hoff i København snakket han kun det danske språket dårlig og snakket bedre tysk enn dansk hele livet.{{sfn|Klose|1961|p=582}} Ikke desto mindre kalte moren hans iblant Frederik «der dänische Prinz» (den danske prinsen) fordi han innimellom snakket dansk.{{sfn|Feldbæk|1990|p=123}} Bortsett fra en viss interesse for [[myntsamling]], hadde han bare beskjedne kulturelle og intellektuelle interesser.{{sfn|Johannessen|2001}}

[[File:Andreas Møller - Portræt af kong Frederik V.png|thumb|left|upright|Frederik som kronprins i Hestgardens uniform.{{byline|type=Maleri|maler=[[Andreas Møller (maler)|Andreas Møller]]|2=ca. [[1740]]}}]]
Prins Frederik viste seg allerede som barn å ha en helt annen personlighet enn sine strenge og dystre foreldre.{{sfn|Holm|1891|p=306}} Han var blid, elskverdig og imøtekommende, og hadde en mildhet og vennlighet i sitt vesen.{{sfn|Holm|1891|p=306}} Han likte, i motsetning til sine innelukkede foreldre, å omgås den bredere befolkningen.{{sfn|Krabbe|1919|p=833}} Til tross for at Frederik vokste opp i et strengt [[Pietisme|pietistisk]] hjem, ble han ikke selv grepet av pietismen. Selv om religiøse følelser ikke var fremmede for ham, ble han en livsnyter som elsket fornøyelser, jakt, kvinner og vin.{{sfn|Holm|1891|p=306}} Tiden gikk med til besøk på byens [[vertshus]] og [[bordell]]er, som med tiden tok så stort omfang at faren, den strengt fromme Christian VI, overveide å umyndiggjøre ham.{{sfn|Scocozza|1997|p=156}} Kongens rådgivere gikk imidlertid imot det, da det juridisk sett ville være et brudd på [[Kongeloven]] (''Lex Regia''), det [[Danmark-Norge|dansk-norske]] [[enevelde]]ts [[grunnlov]] fra 1665.{{sfn|Bech|Eller|1980}} Dessuten ville det selvsagt være et problem for kongehuset å innrømme at den fremtidige kongen ikke var i stand til å regjere.{{sfn|Scocozza|1997|p=156}}

I 1730 ble den 11 år eldre [[mecklenburg]]ske [[adelsmann]]en [[Adam Gottlob Moltke]] utnevnt til Frederiks [[Pasje|kammerpasje]].{{sfn|Jespersen|Porskrog Rasmussen|Raabyemagle|Holstein|2010|p=39}} Det ble senere av stor betydning for fremtiden til både kronprinsen og hans riker. Moltke hadde vært pasje hos Frederiks far før han blitt konge, och kongeparet stolte på at Moltke kunne lære kronprinsen å beherske seg. I 1743 ble Moltke forfremmet til kronprinsens hoffsjef.{{sfn|Feldbæk|1990|p=217}} Moltke gjorde imidlertid lite for å kontrollere kronprinsens utskeielser, men under oppveksten utviklet Frederik et nært og tillitsfullt forhold til Moltke, noe som ble av avgjørende betydning etter hans tronbestigning.

I 1740 ble han [[Konfirmasjon|konfirmert]] og fikk fra da av plass i [[gehejmekonseil]]let. Under den svenske arvefølgekrisen i 1743, som fulgte etter at dronning [[Ulrika Eleonora av Sverige]] døde i 1741, da det var klart at ingen legitim arving til den svenske tronen kunne forventes, hadde kronprins Frederik i 1743 store utsikter til å bli valgt til arving til den svenske tronen. [[Bondestanden]] valgte ensidig kronprins Frederik, og i [[Dalarna]] satte [[allmue]]n til og med i gang et opprør, «Den store daldansen», for å håndheve hans valg. Men som et resultat av [[freden i Åbo]] i 1743, som avsluttet [[den russisk-svenske krig (1741–1743)|den russisk-svenske krig]]en, ble [[Adolf Fredrik av Sverige|Adolf Fredrik]] av [[Slesvig-Holsten-Gottorp]] utnevnt til tronfølger i stedet for kronprins Fredrik under press fra den [[Det russiske keiserdømmet|russiske]] [[keiserinne]] [[Elisabeth av Russland|Elisabeth Petrovna]].