Redigerer
Frederik VI av Danmark og Norge
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Kronprinsen som fungerende regent == {{Utdypende artikkel|Regjeringsforandringen 14. april 1784|Landboreformene}} Etter et kupp fikk han i 1784 sete i [[statsråd]]et, hvor han ble kronprinsregent for sin sinnssyke far frem til [[1808]]. Som fungerende regent iverksatte han på oppfordring fra [[Andreas Peter Bernstorff]], juristen [[Christian Colbjørnsen]] og brødrene [[Grev Christian Ditlev Frederik Reventlow|Christian]] og [[Ludvig Reventlow]] reformer som førte til bøndenes frigjørelse fra [[stavnsbåndet]] og overgang til selveie. Den [[20. juni]] [[1788]] ble stavnsbåndet opphevet for menn i alderen 14–36 år, såfremt de ennå ikke hadde vært soldater – men først med virkning fra år [[1800]]. Bøndene var etter dette frie borgere som kunne reise hvor de ville. Etter Bernstorffs død i 1797 fikk kronprinsen mer direkte innflytelse på regjeringen. Han var imot trykkefriheten som Bernstorff hadde innført, og gjeninnførte [[sensur]] i 1799, som forble i kraft til eneveldet ble avskaffet i 1848. 25. september 1790, da kronprinsen ankom København med sin tyske brud, ble det også feiret i Skydeselskabets lokaler på [[Vesterbro]]. [[Peter Andreas Heiberg]] deklamerte ved den anledning:{{Sitat|Ord'ner henger man på idioter - stjerne og bånd man kun adelen gir. Dog har man hjerne - kan man jo gjerne - unnvære orden og stjerne.|P.A. Heiberg}} Disse linjene ble så populære blant folk at Frederik VI gjeninnførte sensuren med ordene:{{Sitat|Jeg bifaller at det tas fatt på disse herrer. Kun ingen skånsel!|Frederik VI}} På selveste [[julaften]] 1799 ble Heiberg idømt landsforvisning på livstid, og måtte i all hast reise til [[Paris]], der han slo seg ned.<ref>Dirckinck-Holmfeld: ''På sporet af København'' (s.184), forlaget Borgen, København 1993, ISBN 87-418-6815-3</ref> I 1811 grunnla Frederik etter snarrådig aksjon{{klargjør}} fra grev [[Wedel Jarlsberg]] ''Det kongelige Frederiks universitet'' (på [[latin]] ''Universitas Regia Fredericianum'') i [[Oslo|Christiania]] (dagens Oslo). Universitetet hadde dette navnet frem til 1936, da det skiftet navn til [[Universitetet i Oslo]] (''Universitas Osloensis''). På denne tiden var det et allment ønske å få hengt opp postkasser,{{klargjør}} men Frederik VI fikk hindret det, fordi han fryktet at «yre mennesker» ville poste brev til folk som ikke fantes og dermed skaffe [[postvesen]]et mye unødig bry.<ref>Dirckinck-Holmfeld: ''På sporet af København'' (s.81)</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon