Redigerer
Fraser River
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == [[14. juni]] [[1792]] seilte de spanske utforskerne [[Dionisio Alcalá Galiano]] og [[Cayetano Valdés y Flores|Cayetano Valdés]] inn i den nordre grenen av Fraserelvas utløp, og ble med det de første europeerne som fant elva og seilte inn i den.<ref>{{Cite book|last= Hayes |first= Derek |title= Historical Atlas of the Pacific Northwest: Maps of exploration and Discovery |url= https://archive.org/details/historicalatlaso0000haye_i1k9 |year= 1999 |publisher= Sasquatch Books |isbn= 1-57061-215-3}}</ref> Elvas eksistens, men ikke dens beliggenhet, hadde blitt utledet under reisen til [[José María Narváez]], under [[Francisco de Eliza]] i 1791. Frasers øvre løp ble først utforsket av [[Alexander Mackenzie]] i 1793. Elva ble kartlagt i sin helhet av [[Simon Fraser]] i [[1807]], som bekreftet at den ikke hadde forbindelse til elva Columbia lenger sør. I 1828 besøkte [[George Simpson (guvernør)|George Simpson]] fra [[Hudson's Bay Company]] elva, hovedsakelig for å undersøke [[Fort Langley]] og avgjøre om det ville egne seg som selskapets hoveddepot ved Stillehavet. Simpson hadde trodd at Fraser kunne være seilbare over hele dens lengde, selv om Simon Fraser hadde beskrevet den som ikke seilbar. Simpson reiste ned elva og gjennom Fraser Canyon, og han skrev senere: «I should consider the passage down, to be certain Death, in nine attempts out of Ten. I shall therefore no longer talk about it as a navigable stream». Hans reise nedover elva overbeviste han om at Fort Langley ikke kunne erstatte [[Fort Vancouver]] som selskapets hovedbase ved Stillehavet.<ref>{{Cite book|last= Mackie |first= Richard Somerset |title= Trading Beyond the Mountains: The British Fur Trade on the Pacific 1793-1843 |year= 1997 |publisher= University of British Columbia (UBC) Press |location= Vancouver |isbn= 0-7748-0613-3 |pages= 58}}</ref> Mye av British Columbias historie har vært knyttet til elva Fraser, delvis fordi den var den viktigste transportruta mellom innlandet og kysten etter tapet av landområdene sør for 49. breddegrad etter [[Oregontraktaten]] i 1846.<ref>{{Kilde www |url=http://www.ccge.org/ccge/english/Resources/rivers/tr_rivers_fraserRiver.asp |tittel=Fraser River |besøksdato=2009-04-08 |besøkt_dag_måned= |besøkt_måned_dag= |besøksår= |forfatter= |etternavn= |fornavn= |forfatter_url= |medforfattere= |utgivelsesdato= |år= |måned= |format= |verk=Canadian Council for Geographic Education |utgiver= |sider= |språk= |doi= |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20050417222353/http://www.ccge.org/ccge/english/Resources/rivers/tr_rivers_fraserRiver.asp |arkivdato=2005-04-17 |sitat= |url-status=død }}</ref> Langs elva lå de første dokumenterte bosetningene av områdets urbefolkning (se: [[Stó:lō]], [[St'at'imc]], [[Nlaka'pamux]], [[Secwepemc]], [[Dakelh]] og [[Tsilhqot'in]]). Den var også ruten til myriader av gullgravere under gullrushet i Fraser Canyon, og hoveddrivkraften bak provinsens tidlige handel og industri. Elva er en av Canadas ''Canadian Heritage River'' for natur- og kulturarven den representerer.<ref name="chrs">{{Kilde www|url =http://www.chrs.ca/Rivers/Fraser/Fraser_e.htm|tittel =Fraser River|besøksdato =|besøkt_dag_måned =|besøkt_måned_dag =|besøksår =|forfatter =|etternavn =|fornavn =|forfatter_url =|medforfattere =|utgivelsesdato =|år =|måned =|format =|verk =Canadian Heritage Rivers System|utgiver =|sider =|språk =|doi =|arkiv_url =https://web.archive.org/web/20091011102147/http://www.chrs.ca/Rivers/Fraser/Fraser_e.htm|arkivdato =2009-10-11|sitat =|url-status=død}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:118°V
Kategori:123°V
Kategori:49°N
Kategori:52°N
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon