Redigerer Franz Walter Stahlecker (avsnitt)

===Annen verdenskrig===
====Norge====
Etter [[Angrepet på Norge i 1940|den tyske okkupasjonen av Norge]] i 1940 ble han leder for Sipo og SD i Norge.<ref>Cohen, W. B., & Svensson, J. (1995). Finland and the Holocaust. ''Holocaust and Genocide Studies'', 9(1), 70-93.</ref> [[Himmler]] fikk 20. april Hitlers tillatelse til å innsette en [[HSSPF]] i Norge og [[Heydrich]] ga straks Stahlecker ordre om å dra med en [[Einsatzgruppe]] til Norge. Stahlecker var en av Heydrichs mest pålitelige medarbeidere. Stahlecker kom til Oslo 29. april med 200 mann fra SD og Sipo, noen disse ble så sendt videre til hovedbyene Bergen, Stavanger, Trondheim og Kristiansand.{{sfn|Gerwarth|2011|s=175}} Stahlecker var den første tiden underordnet [[Fritz Weitzel]] og Stahlecker forlot Norge november 1940 og [[Heinrich Fehlis]] overtok stillingen.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2022010607658|tittel=Gestapo. Tysk politi i Norge 1940-1945|etternavn=Nøkleby|fornavn=Berit|forlag=Aschehoug|isbn=9788203296499|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2017}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2022010607657|tittel=Holocaust i Norge|etternavn=Bruland|fornavn=Bjarte|forlag=Dreyers forl.|isbn=9788282651424|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2017}}</ref>

====Øst-Europa====
Ved [[invasjonen av Sovjetunionen]] i 1941 var han Brigadeführer i SS og i november 1941 HSSPF for [[Reichskommissariat Ostland]].<ref name="Rozett" />

Stahlecker kommanderte [[Einsatzgruppen|Einsatzgruppe]] A, den mest hensynsløse av de fire mordskvadronene under [[holocaust]], aktive i den tysk-okkuperte delen av Øst-Europa.<ref name="Anders, E. 2003"/> Stahlecker rapporterte 31. januar 1942 at hans enhet hadde drept {{formatnum:229052}} jøder i de baltiske landene.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Piekalkiewicz, Janusz | utgivelsesår = 1987 | tittel = Den annen verdenskrig | isbn = 8240105432 | utgivelsessted = Oslo | forlag = P. Asschenfeldts bokklubb | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016060348082 | side = }}</ref> Stahleckers rapporter om Einsatzgruppens virksomhet er et særlig viktig og detaljert dokumentasjon om holocausts tidlige fase. Stahlecker baserte sin rapport dels på Karl Jägers detaljerte rapport om antall drepte menn, kvinner og barn på hvert sted og med dato.<ref name=":1" /> 
[[File:Bundesarchiv Bild 101III-Duerr-053-07A, Lettland, Verwundeter.jpg|thumb|Stahlecker som såret i Latvia, 22. desember 1941. {{byline|Bundesarchiv, Bild 101III-Duerr-053-07A}}]]
Stahlecker leverte sin første rapport 15. oktober 1941 og der noterte han at i henhold til den grunnleggende ordren ble målet om fullstendig fjerning av jødene iverksatt besluttsomt med alle midler. Stahleckers rapport underbygger «intensjonalistenes» hypotese om at massakrene var ledd i et stort program fastsatt før invasjonen. Han noterte videre at utryddelsesoperasjonen ble bremset av behov for jødene som arbeidskraft og behovet for hemmelighold. Stahlecker noterte at det «for øyeblikket» ikke var mulig å utslette jødene uten spor.<ref name=":1">Headland, R. (1992). ''Messages of Murder: A Study of the Reports of the Einsatzgruppen of the Security Police and the Security Service, 1941-1943.'' Fairleigh Dickinson Univ Press.</ref>

Tyske ledere ønsket å involvere lokale i masseskytingene dels for å lette arbeidsbyrden for tysk mannskap og dels for å gjøre lokalbefolkningen medansvarlige. Stahlecker i Einsatzgruppe A ønsket «å etablere som et utvilsomt faktum at den frigjorte befolkningen hadde tatt i bruk de mest alvorlige tiltak mot den bolsjevikiske og jødiske fienden på eget initiativ og uten instrukser fra tyske myndigheter».<ref>Fischel, J. (1998).'' The Holocaust''. Greenwood Publishing Group</ref> For Latvia rapporterte han i oktober 1941 av 31868 var drept hovedsakelig jøder. Stahlecker hadde fra begynnelsen av ment at spontane pogromer ved lokalbefolkningen ikke ville være tilstrekkelig til å løse «jødeproblemet» i «Ostland».

Sommeren 1941 klaget han over at lokalbefolkningen ikke drepte jøder så raskt som han håpet og nevnte [[Arājskommando]]ens aksjon 4. juli som et unntak.<ref>Rislakki, J. (2014). ''The Case for Latvia. Disinformation Campaigns Against a Small Nation: Fourteen Hard Questions and Straight Answers about a Baltic Country'' (Vol. 15). Rodopi.</ref>

Han ble drept av sovjetiske partisaner,<ref name="Rozett" /> og ble etterfulgt av [[Heinz Jost]].<ref name="doi.org"/>