Redigerer Franz Jägerstätter (avsnitt)

===«Anschluss», nektelse av Hitler-eden===
Da [[Tysklands historie (1933–1945)|tyske]] tropper [[Anschluss|marsjerte inn i Østerrike i mars 1938]] ble Jägerstätter avvist til stillingen som Radegunds borgermester. Han var den eneste i landsbyen som stemte mot ''[[Anschluss]]'' i folkeavstemningen den 10. april, men de lokale myndighetene så bort fra hans stemme og innrapporterte 100% ja-stemmer. De offisielle tallene for hele Østerrike viste en valgdeltakelse på 99,7 % og av dem stemte 99,73 % ja. Franz betegnet senere denne dagen som «Østerrikes skjærtorsdag», for «der lot Kirken i Østerrike seg ta til fange».<ref name="katolskJägerstätter" />

Jägerstätter gjennomgikk han en kort periode militær trening. Han forble åpent anti-[[Nasjonalsosialisme|nazist]], uten selv å være involvert i noen politisk organisasjon. I 1940 ble landsbyens sogneprest [[Josef Karobath]] arrestert på grunn av en «undergravende» preken, men menigheten sto bak sin prest.<ref name="katolskJägerstätter" /> Da en kvinne anga ti regimemotstandere til Gestapo, var Franz Jägerstätter blant de forrådte. Men brevet ble fanget opp av et kvinnelig postbud, som brakte det til borgermesteren.<ref name="katolskJägerstätter" /> Han lot det ganske enkelt forsvinne, og så skjedde det ikke noe mer. I dekanatet [[Ostermiething]], som Sankt Radegund tilhørte, ble åtte av de tolv prestene arrestert, blant dem flere venner av Franz og begge de to prestene som stammet fra St. Radegund.<ref name="katolskJägerstätter" /> Dette styrket ham ytterligere i hans avvisning av nasjonalsosialismen.

Han ble innkalt til tysk militærtjeneste fire ganger. Han ble innkalt første gang 17. juni 1940 da Jägerstätter var 33 år gammel. Etter borgermesterens inngripen kunne han etter noen få dager vende tilbake til sin gård. 

I oktober 1940 ble han igjen innkalt til grunnutdannelse i [[Wehrmacht]] i Enns. Der trådte han sammen med en medsoldat den 8. desember 1940 inn i [[fransiskanerordenen|fransiskanernes]] tredjeorden.<ref name="katolskJägerstätter" /> I 1941 fikk han i [[Ybbs]] vite om praksisen med eutanasi på psykisk syke.<ref name="katolskJägerstätter" /> Han fullførte sin opplæring i [[garnison]]en i [[Enns]] Han nektet å avlegge [[Hitler-eden|troskapseden]] til Hitler. Etter syv måneder i hæren fikk han i april 1941 vende tilbake til familien fordi landsbyen erklærte at han var «uunnværlig» som bonde. 

Fra sommeren 1941 arbeidet han som [[sakristan]] i den lokale sognekirke. Han var i og for seg ingen militærnekter på rent pasifistisk grunnlag; hans vegring mot troskapseden var betinget av den konkrete situasjon. Han kunne ikke kunne tjene i det militære og kjempe for Hitlers verdensherredømme.<ref name="katolskJägerstätter" /> 

Gitt sine egne observasjoner og erfaringer i under militæropplæringen, undertrykkelsen av kirken, så vel som ting han hørte om  ''[[Aktion T4|«eutanasi»]]''-programmet, begynte han å reflektere rundt krigens moralske forutsetninger. Han reiste til [[Linz]] for å diskutere dette med sin [[Linz bispedømme|biskop i Linz]], men var trist etter samtalene, da biskopen, [[Joseph Calasanctius Fliesser|Joseph Calasanctius Fließer]], virket redd for å konfronteres med problemene.<ref>[http://dioezese-linzold.at/redaktion/index.php?action_new=Lesen&Article_ID=39194 "Franz Jägerstätter 1907 – 1943 - Martyr"] {{Wayback|url=http://dioezese-linzold.at/redaktion/index.php?action_new=Lesen&Article_ID=39194 |date=20140915004205 }} {{webarchive|url=https://web.archive.org/web/20140915004205/http://dioezese-linzold.at/redaktion/index.php?action_new=Lesen&Article_ID=39194|date=15. september 2014}}</ref> Franz var svært nedslått etter samtalen med biskopen, fortalte datteren Maria i et intervju i anledning saligkåringen.<ref>[[Kathpress]] 25. oktober 2007</ref>

Hustruen Franziska støttet ham, selv om hun var klar over hva konsekvensene kunne bli, for som hun senere sa: «Dersom jeg ikke hadde støttet ham, hadde han ikke hatt noen».<ref name="katolskJägerstätter" /> Til tross for alle motargumentene ble Franz stadig mer overbevist om at han ikke kunne støtte nazistenes krigsinnsats og fortsatt være katolikk. De andre innbyggerne i landsbyen begynte å se på Franz som en religiøs fanatiker. Han ga også avkall på all økonomisk støtte fra regimet, selv den fullstendig upolitiske. Han søkte for eksempel ikke om erstatning etter at avlingen var ødelagt av hagl, og han avsto fra statlig barnetrygd. Han ga aldri noe til nazipartiet [[NSDAP]], selv om han ellers var kjent som svært generøs.<ref name="katolskJägerstätter" />