Redigerer Frans Josef I av Østerrike-Ungarn (avsnitt)

=== Veien til makten ===
I april 1848 ble han sendt til [[Josef Wenzel Radetzky von Radetz|Radetzky]]s hær i Italia, og viste flere ganger uforferdet mot. Etter at keiserhuset i oktober samme år var flyktet til [[Olmütz]] for oppstanden i Wien, gjenopptok man tanken om å la Franz Joseph avløse sin onkel Ferdinand som keiser, og den [[2. desember]] ble planen utført, slik at man kunne få en hersker som ikke var bundet ved forgjengerens løfter til de forskjellige folkeslag.<ref name="Salm 808" /> 

Hans første rådgivere var fyrst [[Felix Schwarzenberg]] og [[Franz Seraph von Stadion|grev Stadion]], som ville gjennomføre en konstitusjonell helstat med likestilling for alle folkeslag og tidssvarende omdannelse av forvaltning og rettspleie, men uten aktelse for landenes historiske rettigheter. En fellesforfatning på dette grunnlag ble utstedt [[4. mars]] [[1849]], og snart etter gav [[Slaget ved Novara (1849)|seieren ved Novara]] fred i Italia og gjenopprettet Østerrikes makt her, mens et møte i Warszawa med [[keiser Nikolaj I]] gav Franz Joseph en russisk hjelpehær til å undertrykke Ungarns frihetskamp. 
[[Fil:Eduard Klieber Franz Joseph I.jpg|miniatyr|Franz Joseph I, malt av [[Eduard Klieber]], 1851]]
Men disse seirer førte regjeringen inn på et strengt militærregimente, og snart oppgav man alle planer om politisk frihet og om oppfyllelse av nasjonalitetenes ønsker. I 1851 ble de frisinnede ministre fjernet, og fra 1. januar 1852 ble eneveldet gjeninnført; et strengt sentraliserings- og fortyskningssystem ble regjeringens program. I 1855 gav konkordatet den katolske kirke ikke bare utstrakt selvstendighet, men også store forrettigheter fremfor andre trossamfunn og viktig innflytelse i staten. Josef IIs politikk overfor kirken ble således oppgitt for at keiseren kunne vinne kirkens støtte overfor sine folk.<ref name="Salm 808" />