Redigerer Frankfurtparlamentet (avsnitt)

==Valget==
[[Fil:Deutscher Bund.svg|thumb|Tyskland på Frankfurtparlamentets tid]]
De vage reglene for stemmerett førte til mange forskjellige lokale tolkninger. I [[Hannover]] og [[Württemberg]] ble arbeidere vurdert som ikke «uavhengige» siden de var lønnsarbeidere. I [[Sachsen]] og [[Baden]] ble tjenere og arbeidere i [[landbruk]]et hindret fra å stemme. I [[Bayern]] kunne bare de som betalte skatt stemme. i [[Preussen]] fikk ikke de som mottok noen form for private, veldedige bidrag stemme. I [[Hohenzollern-Hechingen]] fikk ikke ungkarer eller [[jøder]] stemme. De fleste stater la også strikte definisjoner av statsborgerskap til grunn for å hindre flest mulige fattige fra å bruke stemmeretten.

I [[Hamburg]] måtte man etterhvert gi etter for presset, og den 16. april bestemte man at også arbeidere skulle få stemme. Samtidig satte man tidspunktet for valget til perioden 18.-20. april, slik at arbeiderklassen ikke skulle få tid til å samle seg rundt noen kandidater.

Valgkampen viste seg å være preget av apati, og få velgere benyttet seg av stemmeretten. I [[Annaberg]] møtte bare 500 av de 2&nbsp;000 stemmeberettigede opp. I [[Leipzig]] var fremmøtet 6&nbsp;000 av 15&nbsp;000. De fleste delegatene som ble valgt var moderate. Likegyldigheten rådde i de lavere klasser, slik at borgerskapet hadde få problemer med å få valgt sine kandidater. I [[Kassel]] vant den moderate Philipp Schwarzenberg over sin republikanske motkandidat med 7&nbsp;862 mot 57 stemmer. Det var kun enkelte steder, som i [[Rhinland]], at [[arbeiderklasse|proletariatet]] var interessert i valgkampen.