Redigerer Francisco Suárez (avsnitt)

=== Metafysikk ===
For Suárez handler metafysikk om reell [[essens]] og [[eksistens]], i stedet for begripelig essens og eksistens. Han var enig med andre skolastikere om at [[Gud]]s essens og eksistens er det samme (se [[det ontologiske gudsbevis]]), men mente til forskjell fra disse at essensen og eksistensen hos avgrensede skapelser ikke er distinkte. Han hevdet at distinksjonen mellom essens og eksistens er begripelig; de kan ikke ''opptre'' separat, de ''begripes'' separat. Forskjellen mellom essens og eksistens anså Suárez med andre ord ikke å være av [[logikk|logisk]], men [[epistemologi]]sk art.

I den opprørte striden om [[Type/ting-distinksjon|universalie]]ne (se [[Universaliestrid]]), inntok han et standpunkt mellom den [[panteisme|panteistisk]] fargede [[Realisme (erkjennelsesteori)|realisme]]n som [[Johannes Duns Scotus|Duns Scotus]] representerte, og [[Wilhelm av Ockham]]s ekstreme [[nominalisme]]. Suárez betraktes som en "moderat nominalist". Han mener at de eneste veritable og reelle enhetene i den eksisterende verden er [[individ]]er; å påstå at universalier har en uavhengig eksistens (''ex parte rei''), var å redusere individer til [[accidens]]er i en ikke-delbar form. Suárez fremholdt at [[Sokrates]]' menneskelighet ikke var annerledes enn [[Platon]]s, men samtidig utgjøres den ikke av en og samme menneskelighet; det finnes like mange formelle enheter (humaniora) som det finnes individer; disse individer har ingen faktisk enhet, men en essensiell eller konseptuell (''ita ut plura individua, quae dicuntur esse ejusdem naturae, non sint unum quid vera entitate quae sit in rebus, sed solum fundamentaliter vel per intellectum''). Den formelle enheten er allikevel ingen vilkårlig intellektuell konstruksjon, men eksisterer ''in natura rei ante omnem operationem intellectus''.

Hans arbeider innen metafysikk, som består av bemerkelsesverdige kraftprøver i systematisering, er  et vitnesbyrd om middelalderens tenkning, der han kombinerer de tre gjeldende skolene [[thomisme]], [[scotisme]] og [[nominalisme]]. Han er også en dypsindig kommentator av arabiske og høymiddelalderske arbeider. Den skolen han dannet som sin samtids største metafysiker, benevnes ''suarisme''.