Redigerer Francis Tresham (avsnitt)

== Brevet til Monteagle ==
[[Fil:Monteagle letter.jpeg|thumb|Et anonymt brev, sendt til William Parker, 4. baron av Monteagle, var avgjørende i avsløringen av komplottet. Brevets forfatter har aldri blitt fastslått med sikkerhet.]]

Tresham møtte flere av de andre konspiratørene senere i oktober, og skjebnen til de flere framstående katolikker ble diskutert. Tresham tenkte først og fremst på to av sine svogere, [[William Parker, 4. baron av Monteagle]], og [[Edward Stourton, 10. baron av Stourton]]. Catesbys svar til dette var at «den uskyldige må omkomme sammen med den uskyldige, heller enn å ødelegge muligheten for suksess».<ref>Haynes (2005), s. 82</ref> Mens de siste detaljene ble planlagt mot slutten av måneden,<ref name="Fra178" /> fikk imidlertid Monteagle søndag 26. oktober et anonymt brev mens han var i sitt hjem i Hoxton. Brevet inneholdt følgende melding:

{{Sitat|Min herre, av den kjærlighet jeg bærer for noen av dine venner, har jeg omtanke for ditt velbefinnende. Av den grunn  vil jeg gi deg det råd, da du hegner om ditt liv, å fremlegge en unnskyldning for å ikke delta i denne parlamentssamlingen; for Gud og menneske har samtykket i å straffe vår tids ondskap. Tenk ikke mer på denne bekjentgjøringen, men trekk deg tilbake til ditt land, hvor du i sikkerhet kan høre om hendelsen. For selv om det ikke skulle bli noen oppstandelse, vil jeg si at dette parlamentet vil bli rammet av et voldsomt slag, og de skal likevel ikke se hvem som skadet dem. Dette rådet er ikke til å forakte, fordi det vil gjøre deg godt og kan ikke skade deg; for faren er over så snart du har brent brevet. Og jeg håper Gud vil hjelpe deg til å gjøre god bruk av det, hvis hellige beskyttelse berømmer jeg deg.}}<ref name="Fra178">Fraser (2005), ss. 178-179</ref>

Ukjent med brevets betydning, leverte Monteagle brevet videre til [[Robert Cecil, 1. jarl av Salisbury]],<ref>Haynes (2005), s. 89</ref> som den gang var [[Statssekretær (England)|statssekretær for England]].<ref>Fraser (2005), s. 181</ref>

Tresham har lenge vært mistenkt for å ha stått bak brevet. Mark Nicholls sier at Tresham nesten med sikkerhet har skrevet det, og viser til det faktum at Tresham var mistenkt umiddelbart etter at Catesby ble klar over brevets eksistens, og at Catesby, sammen med Thomas Wintour, konfronterte Tresham med mistanken. De to truet med å «henge ham», men «med eder og ettertrykkelige [benektelser]» greide Tresham å overbevise de to andre om sin uskyld, og han oppfordret dem dagen etter, i brevs form, å gi opp plottet.<ref name="Fr180">Fraser (2005), ss. 180-182</ref> Historieforfatter Antonia Fraser mener at man ikke kan se bort fra Catesby og Wintours beslutning om å tro på Tresham.<ref name="Fr180" /> I sin tilståelse på sitt dødsleie i [[Tower of London]], nevner ikke Tresham brevet, en unnlatelse som etter Frasers mening ikke er logisk med mindre Tresham ikke er brevets forfatter, særlig hvis man tar i betraktning at brevets mottaker på dette tidspunktet var ble betraktet som landets redningsmann.<ref>Fraser (2005), s. 252</ref> Forfatter Alan Haynes anser Tresham som den mest sannsynlige kilden, men framholder også muligheten for at Salisbury selv skrev brevet, for å beskytte en kilde.<ref>Haynes (2005), s. 88</ref>