Redigerer Folldalstromma (avsnitt)

== Trommeskinnets motiver ==
Samiske trommer har en motivstruktur og samling av enkelmotiv som gjenspeiler eierens og eierfamiliens verdensbilde, både i religiøs og i praktisk, næringsmessig forstand. Folldalstromma er en av de best dokumenterte samiske trommene i Norge: Eierne Bendix Andersen Frennings Fjeld og Jon Torchelsen Fipling-Skov møtte Thomas von Westen i 1723 og gav ham en forklaring på trommas symboler og deres betydning.

Folldalstromma er en av flere samiske trommer som ved avbildning av båter gjenspeiler at fiske og sjørettet virksomhet var en del av sørsamenes næringsgrunnlag.<ref>Håkon Hermanstrand. [https://blogg.forskning.no/i-grenseland-sorsamisk-i-midt-norge/sorsamer-lofoten-og-kysten/1220455 Sørsamer, Lofoten og kysten]; forskning.no, 17.8.2018</ref>

Tollkningen av motivene er imidlertid ikke entydig. Religionshistorikeren Håkan Rydving viser i to ulike artikler hvordan både [[Olaus Stephani Graan|Olaus Graans tromme]] fra [[Lycksele]]<ref name="RKHR"/> og Folldalstromma<ref name="R07" /> har blitt åndeliggjort gjennom [[Ernst Manker]]s tolkende beskrivelser. Rydving viser hvordan Graan tolker symbolene som uttrykk for næringsvirksomhet, mens Manker tolker symbolene som overnaturlige vesen.<ref>«Om man jämför dem framgår det hur Graan framför allt anknyter till näringar och Manker til övernaturlige väsen. Dette visar tidligt svårigheten att tolka trumbilderna.» (Kjellström & Rydving 1988)</ref> Symboler som Graan forklarer som snøvær, et skip, regn og ekornskog, tolker Manker som en vindgud, et båtoffer, en værgud og en skogsånd.<ref>«De figurer som Graan förklarat som snöväder, ett skepp, regn och ekorrskog tolkade Manker i stället som vindguden Biegkålmaj, ett båtoffer, en väderleksande och (bland flere förslag) ett skogsvesen.» (Rydving 2007)</ref> Symboler som samene selv tolker som kristne skikkelser har også ofte fått en ny tolkning som samiske mytologiske figurer; når Bendik forklarer en figur på Folldalstromma som den [[Gud Fader|kristne Gud]], tolkes dette senere som den høyeste guden i samisk mytologi, [[Raedienaehtjie]]. Dette til tross for at samene i flere hundre år hadde vært utsatt for kristen påvirkning og hadde integrert kristne forestillinger i sin egen tro.<ref>«Figurer som i samiska förklaringar anges föreställa kristna väsen har ofta ochså fått en ny tolkning som väsen i samisk mytologi. Ägarnas förklaring av en figur på Freavnantjahke-trumman som Gud Fader tolkas i ställer som Raedienaehtjie trots att samer under flera hundra år hade varit utsatta för kristen påverkan och vi vet at man integrerat delar av den kristna mytologin i sin egen.» (Rydving 2007)</ref>

Rydving mener at trommene og trommemotivene fra et kildekritisk utgangspunkt kan deles inn i fire grupper:<ref name="R07" />
# Bevarte trommer som er forklart av eierne. I denne gruppa finnes bare to trommer: [[Anders Paulsen]]s tromme og Folldalstromma. 
# Bevarte trommer som er tolket/forklart av andre samtidige personer enn eieren. I denne gruppa finnes fem trommer; fire [[sørsamer|sørsamisk]]e og en fra [[Umesamer|umesamisk]] område.
# Tapte trommer som er nedtegnet og tolket/forklart, men hvor det er uklart om eieren var involvert i forklaringen. I denne gruppa finnes fire trommer.
# Bevarte trommer uten samtidige tolkninger av motivene. Til denne kategorien hører de fleste av de om lag 70 kjente trommene.

Rydvings innfallsvinkel står i motsetning til den tidligere/vanlige antagelsen at samene «kristnet motivene» for å redusere inntrykket av hedenskap når de beskrev trommene og deres motiv for prester og andre kristne tilhørere.<ref name="M50" /><ref>Se f.eks. kapitlet om [[Anders Paulsen]] (s 336-353) i Liv Helene Willumsen. ''Dømt til ild og bål, trolldomsprosessene i Skottland og Finnmark''. Orkana forlag, 2013.</ref>

Rydving har sammenstilt forklaringene fra 1723 og 1950 i artikkelen «Ett metodiskt problem och dess lösning»<ref name="R07" />:

{| class="wikitable" border="1"
|-
! Nr<ref>Nr i henhold til Mankers avtegning, jfr bildet til høyre.</ref>
! Bendix' og Jons forklaring<ref name="Q1903" /> 
! Mankers tolkning<ref name="M50" /> 
|-
| 1
|  
| Solen (''biejjie'')
|-
| 2
| Djevelen
| Torden, ''[[Horagalles]]'', med hammeren
|-
| 3
| En rein som har kommet bort i fjellet
| Rein som jaktbytte eller offerdyr
|-
| 4/9
| 
| En avslutning på strålen, som kanskje refererer til dens spredning
|-
| 5
| Solen om den skal skinne og det skal blive klart Veir
| Sannsynligvis vinden (''Biegg-olmai'' eller ''Biegga-galles''), som vanligvis står på denne plassen
|-
| 6
| Gand-Find, som har lært at utsende [[ganding|Gand]] 
| En av de tre ''ailekes-olmak'', helgedagsmennene
|-
| 7
| Finnen, som leder efter de Vildfarende Rinsdyr 
| En av de tre ''ailekes-olmak'', helgedagsmennene
|-
| 8
|   
| En av de tre ''ailekes-olmak'', helgedagsmennene
|-
| 10
| Finne Hytter i andre Finne Byer 
| samebygd med [[gamme]]r
|-
| 11
| Om Ulven har været i anden Finne-Bye og gjort Reensdyrene Skade
| Ulv, eller bærspisende bjørn. Prikkene kan evt tolkes som rester av et revet dyr, eller et tegn på dyrets farlighet. Trekanten kan være en gamme i nærheten av dyrets [[revir]]. Kanskje har figuren tjent til å det svartmagiske formålet å sende rovdyr til andres boligområder.<ref name="manus"/>
|-
| 12
| Færge-Baaden
| båtofferet
|-
| 13-16
| Bøyden, det er Byer, hvor Bønderne boer 
| bygda eller kirkegrenda med hus og budskap: geit, ku og hest
|-
| 17
| Finnen kiører i sin Kirritz (''akja'') med Rinsdyr for
| Kanskje bare en vanlig sledekjøring, men det er ikke urimelig å anta at vi her har [[noaidi]]en, trommas eier, på viktig ærend i åndeverdenen
|-
| 18
| Gand-Flue til at skade Mennisker 
| trollskudd, gandflue, ''noide-dirri''
|-
| 19
| Goup-dyret
| gaupe eller et annet rovdyr
|-
| 20
| Det Gierde, hvor Finnerne haver deres Rinsdyr samlede, særdeles om Sommeren, naar de malker Hinderne
| reinkve med hjord og gjetere
|-
| 21 
| Biørnen
| Bærspisende bjørn
|-
| 22 
| Rune-Bommen, hvilket Signum tilkiende om Rune-Bommen spaaer sandt
| Tromma, sett fra undersiden
|-
| 23
| En Fin kommer at besøge den anden
| Sannsynligvis noaidien
|-
| 24
| Fisker-Baaden med Garnet bag efter
| Fiskere med båt og garn
|-
| 25
| Fugle-leeg; en Sted paa grønne Enger og gierne hos Fiske-Vand, hvor [[orrfugl|Uhr-Høns]] og [[Storfugl|Tødderne]] om foraaret samler sig og spiller med hver anden
| Skogsfugl på spillplassen
|-
| 26
| Staburet, bygt i Skoven paa 4 ved Toppen afhugne Træer 10 á 12 Alen høi fra jorden, hvori Finnen giemmer sine Madvarer og bedste Varer, alleene forvaret med en Pind for Døren; men naar derfra, da giemmer de Stien saa vel, at en Fremmed ei kand finde den
| ''[[Njalla]]'' på rotfast stolpe
|-
| 27
| Fieldet, hvor Reensdyrene gaae
| Rovdyr i fjellet, bjørn eller ulv
|-
| 28
| Ulven og Riins-Dyret i Fieldet; om Ulven har giort Skade blandt Reens-Dyrene
| Rein og rovdyr (bjørn eller ulv) i fjellet
|-
| 29
| [[Den hellige ånd|Gud den Hellig Aand]]
| En av skikkelsene i den samiske treenigheten, kanskje opprinnelig ''Radien-akka'', den herskendes hustru
|-
| 30
| [[Gud Fader|Gud-Fader]]
| Hovedfiguren i den samiske treenigheten, kanskje opprinnelig ''[[Radien-attje]]'', tilsvarende den kristne Gud Fader 
|-
| 31
| 
| Kanskje en tjenende ånd til 32, ''Radien-pardne''
|-
| 32
| [[Jesus Kristus|Guds-Søn]]
| Den tredje skikkelsen i den samiske treenigheten, ''Radien-pardne'', den herskendes sønn, Guds sønn
|-
| 33
| Om de gamle Hester skal skydes ihiel hos Bønderne, hvorefter Finnerne søger, som de derved for tiener Penge for at tage Huden av Hesterne, og beholde Kiødet til Spise
| ''Ruto'' til hest. [Ruto er en djevleskikkelse]
|-
| 34
| Gand-Flue til at beskade Qvæget
| På denne plassen står det vanligvis en menneskefigur som har en oppgave som hjelpeånd i dødsriket eller noe lignende. En menneskefigur er ofte forenklet til et kors, men på denne trumma har alle de frittstående menneskefigurene beina fra hverandre; derfor er trolig Bendix' og Jons forklaring riktig, selv om det er uvanlig med to trollskudd/gandfluer på samme tromme
|-
| 35
| Kirken
| Sannsynligvis kristen grav eller kirkegård, opprinnelig ''jabme-aimo'', det samiske dødsriket
|-
| 36
| Finnernes Begravelse i Fieldet, som er gierne i en Bergrift eller Huule, hvorind de putter deres Liig
| Samisk grav
|-
| 37
| Finne-Tøiten, Finne-Konen
| Sannsynligvis samens hustru, som den nærstående gruppen av mødregudinner henvender seg til
|-
| 38-40
| De Mands-Personer som vogter Rinsdyrene
| De tre vanlig forekommende ''akkhaer'', mødregudinner, som forholder seg til kvinnenes verden, gammen og barnefødsler: ''Saaraahka'', ''Oksaahka'' og ''Juksaahka''; den siste kan gjenkjennes på buen
|-
| 41
| [[Røyskatt|Hermelin-Dyret]]
| Hunden hjemme ved gammen
|-
| 42
| Finne-Hytterne
| Sameleir med gammer
|-
| 43
| Træe i Skoven, Egeren, eller som de kalde det Dyr, Ikorn
| Ekorn i ei gran
|-
| 44
| Finnerne gaaer paa Biørne-Skiøtterie
| Jegere på jakt, med pil og bue
|-
| 45
| Finne-Qvinden agter at gaae til Staburet
| Kanskje samekvinnen hjemme, som et motstykke til mannen på jakt
|}