Redigerer Folkevandringstiden (avsnitt)

== Tid og omfang ==
=== Flere årsaker ===
Når folkevandringen startet er usikkert eller åpent for tolkninger. Tradisjonelt har historikerne brukt [[Alarik I|Alariks]] plyndring av [[Roma]] i år [[410]] som innledningen. Andre har pekt på [[Hunere|hunernes]] angrep på [[østgotere|østgoterne]]. Avslutningen blir ofte markert med etableringen av [[Karolingerne|det karolingiske dynasti]], med [[Pipin den yngre]]s tronbestigelse i år [[751]]. Andre ser på [[Langobarder|langobardenes]] angrep på Italia i år [[568]] som avslutning på perioden. Generelt blir tidsrommet plassert grovt sett mellom år [[400]] og år [[800]].

Årsaken til folkeforflytningen er ikke fullstendig forstått eller belyst, men forskerne peker på flere faktorer: [[overbefolkning]], [[Klimaendring|klimaforandringer]], [[Pest|pestutbrudd]], [[hungersnød]], en germansk krigerideologi, at hunerne strømmet inn over [[Øst-Europa]] og ikke minst at Romerriket hadde råtnet på rot og gikk i oppløsning. Kanskje var det mange faktorer samlet som fikk Europa til å bli satt i bevegelse.

Omfanget av folkevandringene er også usikkert. Flere har forsøkt å regne ut antall mennesker som bosatte seg i de nye områdene, men det har vært en umulig oppgave. I dag er oppfattelsen om at folkevandringene var invasjoner forlatt av den moderne historieforskning. De besto heller av stammer som utnyttet Romerrikets splittelse og økonomiske krise til å bosette seg i tynt befolkede deler av imperiet.

Folkevandringen er oppdelt i to faser. Den første var mellom år [[400]] og [[550]], og sett fra [[Middelhavet]], besto det av at germanske stammer presset seg sørover og vestover mot Romerriket. Den andre fasen var mellom [[550]] og [[800]], og besto først og fremst av den slaviske innvandringen til [[Balkan]]. Etter år 800 begynner middelalderen og i [[Norden]], [[vikingtiden]]. I løpet av [[9. århundre|800-]] og [[10. århundre|900-tallet]] skjedde det også folkevandringer, eksempelvis [[norrøn]]e folk, [[viking]]er, [[madjarere]] og [[tyrkere]], men de regnes tradisjonelt ikke som en del av folkevandringstiden ved at omfanget og konsekvensene var mye mindre.

=== Klimaendringer ===
[[Fil:Tree.ring.arp.jpg|thumb|Forskjellen i årringenes tykkelse er grunnlaget for [[dendrokronologi]].]]
[[Fil:NH temperature 2ka.png|thumb|Temperaturforandringene over de siste 2000 år. De blå periodene, deriblant folkevandringstiden, var kjennetegnet gjennom relativt lave temperaturer.]]
Det finnes bevis på klimaendringer på [[5. århundre|400-]] og [[6. århundre|500-tallet]]. Disse endringene førte til at klimaet ble kaldere og våtere. Det betydde at vekstsesongen for bøndene ble kortere og at høyereliggende områder ble uegnet for korndyrking. [[Dendrokronologi]], eller åreringdatering ved hjelp av trær, har avdekket at det skjedde en spesiell klimatisk endring i år [[540]].<ref>John Davey, ''The Environs of South Cadbury in the Late Antique and Early Medieval Periods'' in Debating Late Antiquity in Britain AD300-700. ed. Rob Collins & James Gerrard, (Oxford: British Archaeological Review, 2004) Side 50.</ref> 

Nedgangen i jordbruket førte til store demografiske endringer i de områder hvor den dyrkbare jorden allerede var utnyttet fullt ut.<ref>Jones, Michael: ''The End of Roman Britain'', 1998, sidene 186-243</ref> Arkeologiske spor fra Sørvestlandet, i [[Norge]], viser at flere hundre gårder ble forlatt på 500-tallet. På [[Romerike]] endres tuntettheten på hus mot år [[600]], og i [[Norrland]] i [[Sverige]] forsvinner de store gårdsanleggene. En rekke endringer i bosetningen vises i gravskikker, stilpreg på gjenstander og i språket. Spesialproduksjonen av smykker synes å opphøre på handelsstedet [[Helgö]] i Sverige. I [[Trøndelag]] bryter den sofistikerte kunnskapen om jernutvinning sammen på 500-tallet, og går tapt.<ref>Solberg, ''Jernalderen'', side 197</ref>

Først på [[8. århundre|700-tallet]] synes det igjen som det oppstår vekst, noe man blant annet kan sees i det økte antallet store gravhauger, og dermed økte sosiale forskjeller, eksempelvis [[Sveinhaugen]] på [[Ringsaker]] i [[Hedmark]]. På [[Vestlandet]] har man funnet den eldste skipsgraven i [[Skandinavia]], på [[Karmøy]] i [[Rogaland]]. Funnet var svært rikt og ble antagelig anlagt rundt år [[720]].<ref>Solberg, side 203</ref>

Det er vanskelig å rekonstruere temperaturen i Europa bakover i tid, men forskerne er stort sett enig om hovedtrekkene, basert på studier av blant annet isbrekjerner, endringer i nivåene i innlandsvann og sjø, myrvekst, treringstudier, arkeologi og andre årsaker. Der hvor forskerne er noe uenige er det på graden av svingninger i temperaturene. Det er nå klart at det var en betydelig kuldeperiode i løpet av folkevandringstiden rundt år [[500]] som førte til økt skogvekst i store deler av nordlige Europa og Skandinavia.<ref>Berglund, B.E.  2003. ''Human impact and climate changes – synchronous events and a causal link?'' Quaternary International 105: 7-12 {{doi|10.1016/S1040-6182(02)00144-1}}.</ref> 

Denne kuldeperioden ble avløst av en ny varmeperiode i [[høymiddelalderen]] noe som førte til vekst og ekspansjon for befolkningen og jordbruket i flere århundrer, fra [[700]] til [[1000]]. I denne varmeperioden var det varmt og tørt med eksempelvis høyere tregrense og minsket isbredannelse inntil den ble avløst av en ny kjøligere og våtere periode fra rundt 1400, den såkalte «[[Den lille istid|lille istid]]», med store konsekvenser for et jordbruksbasert samfunn.

=== Epidemier og hungersnød ===
Historiske kilder forteller om en [[Pest|byllepest]] som best lar seg sammenligne med [[svartedauden]] i [[middelalderen]]. Denne pesten raste i områdene rundt [[Middelhavet]], og deretter store deler av [[Europa]] etter år [[545]]. Den kjennes som [[den justinianske pesten]], og alt tyder på at den hadde stor dødelighet. Det første kjente utbruddet skjedde i [[Etiopia]] i [[541]]. Samme år ble [[Alexandria]], [[Antiokia ved Orontes|Antiokia]], [[Konstantinopel]] og kysten av [[Spania]] rammet, sannsynligvis på grunn av skipshandelen. I [[543]] var den alt nådd fram til [[Roma]] og [[Marseille]], og gjennom [[Gallia]] helt opp til elven [[Mosel]] ved [[Trier]]. Skriftlige kilder viser at pesten nådde de [[Angelsaksere|angelsaksiske]] kongedømmene i [[Storbritannia (øy)|Britannia]] og dessuten [[Irland (øy)|Irland]].

Det er ingen kilder på at pesten nådde Norge, men den benyttes indirekte som den viktigste forklaringen på de endringer som skjedde på [[500-tallet]]. I tillegg var pesten ikke en enkeltstående epidemi, men noe som, i middelalderen, kom i bølger. I Gallia kom den på nytt i [[570]], [[580]] og [[588]], og vi vet at den hadde stor effekt på [[Østromerriket]], kanskje like ødeleggende som svartedauden var på 1300-tallet.<ref>Solberg, side 202</ref>

Man antar pesten og befolkningsreduksjon også var en betydningsfull årsak til at det komplekse urnordiske språket endret seg drastisk i Norge, blant annet ved at ordene ble kortet ned i lengde. Dette kalles for [[synkopetiden]], tiden mellom år [[500]]-[[700]], og fra rundt år 700 begynner språket igjen å stabilisere seg til det som ble [[Norrønt språk|norrønt]] eller gammelnorsk språk.

=== Økologi og krig ===
De germanske stammene drev kveg- og åkerdrift generasjon etter generasjon, og når de flyttet på seg var en av årsakene at jorda var overgjødslet og utpint. Arkeologien har avdekket gamle brakkgårdsbruk, spesielt som i det lette jordsmonnet i Jylland i Danmark hvor den dyrkbare jorden ble forringet ved at næringssaltene ble vasket ut. Samtidig synes befolkningsantallet å ha vokst. Flere munner å mette krevde større dyrkingsareal, noe som igjen skapte behov for mer gjødsel, hvilket betød flere kveg. Den danske arkeologen, [[Lotte Hedeager]], skriver at «Når store befolkningsgrupper, på grunn av økologisk krise eller et direkte sammenbrudd av økosystemer, ble tvunget til å forlate sine hjemtrakter, ble krig og kamp en nødvendighet for å forsvare det man hadde eller tilkjempet seg nytt. Krigernes status var derfor høy.»

De germanske stammenes eksistens var bygget opp på krigerideologi. Krig var en del av de sosiale normene. Kamp og dåd var en mulighet til stige i sosial anseelse. Når man slåss om land var det for å skaffe seg kontroll over områdets jordeiere og skaffe seg avgifter. Fra år [[75]] til [[300]] endret det germanske samfunnet seg fra mindre til større jordbruksenheter. Storbøndene og krigeraristokratiet fikk felles interesser. Kontrollen over jorda ble en kilde til rikdom. Om denne orden ble forstyrret kan man se for seg en [[dominoeffekt]]. Hvis én stamme eller folkeslag flyttet på seg kunne det sette press på en annen og videre. En grunn til at stammer kom i bevegelse kan blant annet ha hatt sin årsak krigerideologiens nødvendighet av krig og plyndring.

Krigersamfunnet forutsetter kun krig, og det er også ideologiens svakhet. Hensikten med både germanernes, og senere hunernes angrep på Romerriket, var å presse det for gull og kostbarheter. Det er ingenting som tyder på at hunerne gjorde noe med de landene de erobret. Når plyndring eller utpressing ikke var mulig, falt også begrunnelsen for deres egen eksistens bort.