Redigerer Flyslede (avsnitt)

== Finland ==
[[Fil:Wegener Expedition-1930 50.jpg|thumb|MR-30 flyslede under Wegener-ekspedisjonen på Grønland.]]
Finland, ''de tusen sjøers land'', har strengt vinterklima, noe som innebar islagte innsjøer som var vanlige kommunikasjonsårer ettersom snødekte veger ofte var ufremkommelige. Dermed oppsto en interesse for ''snøkjøretøyer'' relativt tidlig i den finske staten like etter selvstendigheten i 1918. Den første flysleden ble bygd av Asser Järvinen i flyfabrikken Valtion Lentokonetehdas (VL) for det finske flyvåpenet. Den var en åpen «motorslede» på tre ski av mindre størrelse i 1919. Samme år produserte Järvinen en større flyslede for personbefordring mellom flyfabrikken på øya Santahamina og den finske hovedstaden Helsinki, med plass for 15 passasjerer i et lukket rom. Den hadde to ski foran og en ski bak, som ble brukt for å styre flysleden, som hadde en rotasjonstempelmotor av merket Le Rhone på 120 hestekrefter, erstattet i 1923 med en rekkestempelmotor av merket Benz. Føreren satt ute i det åpne foran motoren i karosseriet. Flysleden fra Santahamina var også brukt for transport mellom Sveaborg (Soumenlinna) og Helsinki etter etablering av en større flyfabrikk for VL der i 1921.<ref name=A>Aerosan, s. 63</ref>

Kaptein Arvo Albert Tervasmaa, som begynte sitt arbeid som ingeniør i flyfabrikken i 1921, overtok ansvaret for fremstillingen av flysleder som hittil bare var ment for kjøring på is fremfor på snø. Han gikk over til fire ski med sitt andre kjøretøy, ettersom man får bedre vektfordeling og bedre kjøreegenskaper i terreng, ettersom fire ski lettere kan navigeres på et kupert underlag. Flysleden var viktig for det finske flyvåpenet ettersom de fleste flyplassene lå ved innsjøer som brukes som landingsstriper for flyene med skiunderstell og man hadde et behov for rask transport vintertid. Grensevaktstyrkene som måtte patruljere langs statsgrensen mot Sovjetunionen, over ufremkommelig landskap med dyp snø, var raskt ute med å anskaffe seg de såkalte ''I.T'' flysledene, som var i forskjellige varianter etter passasjertall. Som regel hadde disse finske flysledene flymotor på 100 hestekrefter enten som åpne eller lukkede sledekjøretøyer med plass for åtte til tolv passasjerer. De raskeste kunne komme opp i over 100&nbsp;km/t.<ref name=B>[http://www.alternativefinland.com/finnish-aerosleds-greenland-1930-wegener-expedition/ Finnish Aerosleds in Greenland]</ref>

De meste kjente flysledene fra Finland er ''Wegener-flysledene'' fra den tyske Grønlandsekspedisjonen i 1930. [[Alfred Wegener]] var en polarforsker som dro ut på polaroppdagelsesferder så tidlig som i 1906 da han kom for første gang til Grønland sammen med Ludvug Mylius-Erichsen i ''Danmarksekspedisjonen''. Wegener hadde vært på Grønland flere ganger da han kom på ideen om en motorisert ekspedisjon på den grønlandske innlandsisen i 1929. Dette var nødvendig ettersom man ville reise flere værobservasjonsstasjoner, noe som innebar tungtransport. Det var ikke nok med hundesleder, så Wegener dro til Finland og forhandlet med Tervasmaa. To flysleder av type ''MR-30'' ble bygd og levert til Tyskland.<ref name=A/> De to flysledene het ''Schneespatz'' ([[Snøspurv]]) og ''Eïsbar'' ([[Isbjørn]]). De var 5,5 meter lange og 2 meter brede med en rotasjonstempelmotor av type Siemens Sh-12 på 112 hestekrefter, og hadde en topptank på 15 liter og en sentraltank på 200 liter.

Forholdene på den grønlandske innlandsisen var svært vanskelige selv for flysledene, på grunn av dårlig vær og krevende terreng. Sterk vind gjorde det nærmest umulig å kunne operere med flysleder over lange avstander, ettersom tørr snø som var viktig, ikke var så vanlig. Dermed kom ekspedisjonen ut i store vanskeligheter slik at man igjen måtte bruke ski og hunder. På et forsyningstokt fra Eismitte stasjon forsvant Wegener og Rasmus Villemsun den 1. november 1930. Bare Wegener ble funnet, begravd av Villemsun hvis skjebne ikke er kjent. Det var først da været bedret seg og man hadde lært av innkjøringsproblemene at flysledene kom til sin rett - men bare for å finne Wegeners grav. De to flysledene ble etterlatt, den ene ble funnet og berget i 1973 og skipet til København.<ref name=B/>

Utover på 1930-tallet fortsatte Tervasmaa produksjonen av flysleder for militær bruk, med bestemte typebetegnelser; ''MR'' som står for ''Moottorireki'' (motorslede) og ''PR'' som står for ''Panssarireki'' (panserslede). Med utgangspunktet i MR-30 videreutviklet Tervasmaa den finske flysleden som alle delte den samme selvbærende grunnkonstruksjonen. I 1939 ble to typer satt i produksjon, MR-40 som en åpen tremanns flyslede med maskingevær og PR-40 som en pansret variant med en kraftig Napier Lion XI A væskekjølt motor på 530 hestekrefter. Disse kom for sent til tjeneste under [[Vinterkrigen]] i 1939-40, men var i kamp i [[Fortsettelseskrigen]] i 1941-44. PR-40 var en skuffelse mens MR-40 fungerte relativt godt. MR-40 brukte radialmotor av merket Clerget eller Siemens-Halske Sh 12, og var blitt en lukket vogn med åpen topp hvor man monterte maskingeværet. Besetningen var på tre mann. PR-40 var ganske enkelt for tung, spesielt på islagte vann, og bare 10 eksemplarer ble bygget.<ref name=B/>

Under vinterkrigen fikk de finske militære anledning til å studere både intakte og ødelagte luftsleder fra Sovjetunionen. Spesielt var NKL-6/16 av interesse, noe som førte til produksjonen av MR-42 vinteren 1941-42. Disse hadde tre ski, og hadde spisse neser i motsetning til eldre MR-flysleder som hadde rund nese. 10 eksemplarer ble bygget. Disse ble etterfulgt den neste vinteren av en større variant, MR-43 basert på NKL-26, men uten pansring, og rundt 20 ble levert fra bilkarosserifabrikken i Helsinki. Gjenbruk av erobrede luftsleder var ikke uvanlig, men NKL-26 som hadde panserbeskyttelse, ble tatt i bruk under betegnelsen ''MR VP'' - ''Moottorireki, Venäläinen, Panssaroitu'' (''Motorslede, Sovjet, Pansrede'' på norsk) Minst 3 NKL-26 ble tatt.<ref name=B/> Det er kjent at det tyske militæret fikk flere finskproduserte flysleder under krigen på Østfronten, men dette er lite kjent. En tysk variant av NKL-16-37, WH/WL, er kjent i offentlige dokumenter, men bakgrunnen er uklart, kan være fra Finland.<ref>Aerosan, s. 71</ref>