Redigerer Fluks (avsnitt)

===Magnetisk felt===
[[Fil:Magnetic flux.png|thumb|right|300px|Fluksen gjennom flaten er et mål for antall [[feltlinje]]r som går gjennom den.]]
Magnetisk fluks er gitt ved det [[magnetfelt|magnetiske feltet]] '''B'''. For en flate ''S'' er den definert som

: <math> \Phi_B = \int_S\mathbf{B}\cdot d\mathbf{S} </math>

slik at '''B''' også ofte kalles for '''det magnetiske fluksfeltet'''.  Mens dette feltet måles i enheter av [[Tesla]] (T), er enheten for den tilsvarende fluksen [[Weber]] (Wb) slik at 1&thinsp;T = 1&thinsp;Wb/m<sup>2</sup>.

Uttrykkes dette ved [[Magnetfelt#Vektorpotensialet|vektorpotensialet]] som '''B''' = '''&nabla;'''&thinsp;&times;&thinsp;'''A''', kan man ved hjelp av [[Stokes' teorem]] alternativt skrive fluksen som

: <math> \Phi_B = \oint_C\mathbf{A}\cdot d\mathbf{s} </math>

hvor ''C'' = &part;''S'' er randen til flaten ''S'' og ''d'''''s''' er et differensielt linjeelement langs denne [[kurve]]n.<ref name = Griffiths/>

I motsetning til den elektriske fluksen, er den magnetiske fluksen gjennom en lukket flate alltid null. Dette er innholdet av [[Maxwells ligninger|Maxwells andre ligning]] som derfor kan skrives som '''&nabla;'''&sdot;'''B''' = 0. Ligningen tilsvarer at det ikke finnes virkelige, [[magnetisk monopol|magnetiske ladninger]]. Da [[feltlinje]]r alltid må starte og ende på tilsvarende ladninger, betyr det at disse for '''B'''-feltet alltid må være lukkete kurver.

Denne fluksen har en sentral plass i [[elektromagnetisme|elektromagnetisk teori]] og likså for magnetfelt som varierer med tiden. Det er spesielt tydelig i [[Faradays induksjonslov]] hvor den [[derivasjon|tidsderiverte]] av fluksen gir den induserte, elektromotoriske spenningen,

:<math> \mathcal{E} = - {d\Phi_B \over dt} </math>

På differensiell form er dette [[Maxwells ligninger|Maxwells tredje ligning]] som danner grunnlaget for alle [[elektrisk motor|elektriske motorer]] og [[generator]]er.

En lukket strømsløyfe som fører en konstant strøm ''I'' og befinner seg i et ytre magnetfelt, har en [[Magnetfelt#Magnetisk energi|vekselvirkningsenergi]] som er gitt ved

: <math> V = - I\Phi_B </math>

hvor &Phi;<sub>''B''</sub>&thinsp; er den magnetiske fluksen gjennom sløyfen. Hele energien til dette systemet vil også inkludere energien til feltet.<ref> R.P. Feynman, [http://www.feynmanlectures.caltech.edu/II_14.html ''The Feynman Lectures on Physics''], Vol II, Caltech, Pasadena (2013).</ref> 

Hvis arealet '''S''' til sløyfen er så lite at feltet gjennom den kan anses som konstant, blir fluksen {{nowrap|&Phi;<sub>''B''</sub> {{=}} '''B'''&sdot;'''S'''}}. Men nå er {{nowrap|'''m''' {{=}} ''I''&thinsp;'''S'''}} det [[magnetisk moment|magnetiske momentet]] til sløyfen som dermed kan beskrives som en [[dipol]] med energien

: <math> V = - \mathbf{m}\cdot\mathbf{B} </math>

i det ytre magnetfeltet. Likevektsstillingen inntrer der denne energien er minimal som tilsvarer at  dipolen har samme retning som '''B'''-feltet og fluksen gjennom den er maksimal.

Magnetiske flukser kan ikke uten videre trenge inn i [[superleder]]e. [[Kvantemekanikk]]en sier da at denne fluksen kun kan opptre med diskrete verdier som alle er et multiplum av et mindre, fundamentalt '''flukskvantum'''. Dette fenomenet kalles [[flukskvantisering]] og er eksperimentelt påvist.<ref name="QMGriffiths"> D. J. Griffiths, ''Quantum Mechanics'', Pearson Education International, Essex (2005). ISBN  1-292-02408-9.</ref>