Redigerer Flamingoer (avsnitt)

== Atferd ==
=== Kallerop ===
[[Fil:ChileanFlamingo2010.jpg|miniatyr|høyre|Behårede [[lamell]]er av [[keratin]] filtrer føden fra [[mudder]]slammet, som virvles opp fra bunnen med føttene{{Byline||[[Chileflamingo]], ''Phoenicopterus chilensis''}} {{Byline|Ltshears}}]]

Flamingoer er relativt [[vokalisering|vokale]] fugler med god hørsel. Vokaliseringen spiller en viktig rolle i å holde [[flokk]]en samlet. Lydene varierer med fuglenes aktivitet, fra lav sladring når de eter, til nasale, tutende kallelyder når de flyr. Ellers er grynting og høylytt murring vanlig når fuglene viser aggresjon. Lydene varierer også mellom de ulike artene. For eksempel har dvergflamingoen en mer høyfrekvent tonehøyde enn de dypere og mer [[gjess|gåselignende]] kallene fra den store flamingoen og rødflamingoen. Vokaliseringen spiller også en betydelig rolle i den rituelle flamingodansen. I hekketiden er vokaliseringen mest betydningsfull for gjenkjenning mellom foreldrene og kyllingen. Derfor er også kyllinger svært vokale alt fra de klekkes.<ref name="HBWAlive2016" />

=== Mat og matfangst ===
[[Fil:Greater flamingos (4201771127).jpg|miniatyr|venstre|Næringssøkende [[rødflamingo]]er på [[Galápagosøyene]]{{Byline||''Phoenicopterus ruber''}} {{Byline|Peter Wilton}}]]
Alle artene i flamingofamilien er filteretere. Fuglene henter næringen fra vannmasser, mens de vader i grunne innsjøer og laguner. Eteapparatet kan på mange måter minne om [[bardehvaler|bardehvalenes]] (''Mysticeti''), men i stedet for [[hvalbarde|barder]] har flamingoene [[lamell]]er ([[latin|la.]] ''lamellae'', behårede hornplater). Lamellene sitter tett i tett på begge sider av kjølen i overnebbet og langs kantene av undernebbet. Lamellhårene kan reises eller legges etter ønske, mens lengden varierer med både med kjøltypen og arten.<ref name="HBWAlive2016" /><ref name="Jenkin1957"/>

En studie fra [[Camargue]] i [[Frankrike]] viser at selv om hekkende flamingoer kan spise noe gjennom både dagen og natten, så spiser flertallet av ikke-hekkende fugler nesten utelukkende om natten, mens de sover på dagen. Man trodde lenge at dette hadde med hovedfødens ([[artemia]], ''Artemia salina'') sykluser å gjøre, men nå tror man at det snarere kan ha en termoregulerende effekt eller være en tilpassing for å unngå [[kjøtteter|rovdyr]] eller [[menneske]]r.<ref name="HBWAlive2016" />

Det store nebbet har en karakteristisk knekk omtrent på midten. Knekken, som egentlig bare gjelder overnebbet, gjør den ytre delen nedoverbent og omdanner deler av nebbet til et [[reservoar]], som fuglen utnytter gjennom å stikke nebbet eller hele hodet (artsavhengig) ned i vannet for å samle opp organismer som svever i vannmassene. For å komme til den organiske mikrofaunaen, som lever på og i bunnslammet, stamper fuglene i bunnen med føttene, slik at mudder og organismer virvles opp og kan fanges inn med nebbet og filtreres. Vann og andre svevepartikler pumpes ut og inn av nebbet og filtreres vekk over tallrike lameller som reises i bakre del av kjeven når vannet pumpes ut, med gjentatte, raske, pumpende (stempellignende) bevegelser med [[tunge]]n.<ref name="HBWAlive2016" /><ref name="Ogilvie1986"/>

Føden består i hovedsak av små bløtdyr, krepsdyr og ulike [[akvatiske insekter]] og [[alge]]r, som blågrønnbakterier og kiselalger.<ref name="HBWAlive2016" />

=== Flyving og ganglag ===
[[Fil:Greater Flamingo, Phoenicopterus roseus at Rondebult Nature Reserve, Gauteng, South Africa - August (7839795178).jpg|miniatyr|venstre|Svømmende [[rosenflamingo]]{{Byline||''Phoenicopterus roseus''}} {{Byline|Derek Keats}}]]
[[Fil:Flamants dans le parc régional de Camargue.jpg|miniatyr|venstre|Hvilende [[rosenflamingo]]er{{Byline||''Phoenicopterus roseus''}} {{Byline|tatogra}}]]
Flamingoene kan løpe og er ganske hurtige til bens, og de er også gode svømmere og flygere. For å komme raskt på vingene, løper fuglene mens de flakser med vingene, så sant det ikke er god motvind. Da kan de lette fra stående posisjon. Under flukten strekkes halsen rett framover og beina legges bakover. Vingeslagene er relativt hurtige og ganske konstante. Glideflukter er korte og skjer normalt ellers bare under landing. Fuglene, som enten flyr på rekke eller i V-formasjon for å spare [[energi]], kan oppnå en hastighet på 50–60&nbsp;km/t. Når de lander, må de gjerne løpe noen skritt før de stopper opp.<ref name="HBWAlive2016" />

Flamingoer er ikke egentlige [[trekkfugler]], men de som lever i områder der innsjøene fryser til om vinteren, trekker ned fra høyden til områder med åpent vann. På [[altiplano]] i [[Andesfjellene]] fryser mange av innsjøene til, men noen steder finnes det varme kilder som holder deler av sjøene åpne. Der kan noen av fuglene overvintre. Andre fugler trekker gjerne lenger ned på [[puna]]en, som ligger mellom {{Nowrap|3&nbsp;200–3&nbsp;500&nbsp;moh.}} (tregrensen) og {{Nowrap|4&nbsp;500–5&nbsp;000&nbsp;moh.}} (den permanente snøkappen). Tilsvarende trekkmønstre finnes også andre steder. Det kan imidlertid være sammensatte årsaker til at fuglene trekker, som tørke og snø.<ref name="HBWAlive2016" />

Flamingoer hviler enten liggende eller stående på ett ben. Stående hviling på ett ben reduserer trolig varmetapet om vinteren, men om det alene er årsaken er tvilsomt. De hviler nemlig slik året rundt, så det kan være en generelt energibesparelse eller bare spesielt behagelig for fuglene. Når fuglene hviler, legger de hodet på fremre del av ryggen.<ref name="HBWAlive2016" />

=== Hekking ===
[[Fil:James's Flamingo mating ritual.jpg|miniatyr|høyre|Dansende [[punaflamingo]]er ved [[Laguna Capina]] i [[Bolivia]]{{Byline||''Phoenicoparrus jamesi''}} {{Byline|Pedros Szekely}}]]
Artene er [[paringssystem|monogame]] og danner sterke parforhold, som kan bestå fra ett år til et annet. De svært selskapelige fuglene [[hekking|hekker]] i enorme [[koloni]]er, som kan telle flere tusen eller titalls tusen individer, av og til også flere hundre tusentalls individer. Ved den sterkt [[natriumkarbonat|sodaholdige]] [[Magadisjøen]] i [[Kenya]] hekket det omkring {{Nowrap|1&nbsp;100&nbsp;000}} par med dvergflamingoer i 1962.<ref name="HBWAlive2016" />

Når flamingoer ikke eter, hviler eller flyr, kan man ofte se fuglene opptre i tette ansamlinger på grunnene, der de utfører en slags rituell synkron [[dans]] eller [[marsj]]. Dansen starter gjerne mange måneder før hekketiden, og den fortsetter etter den. Hundrevis, tusenvis eller til og med titusenvis av fugler beveger seg raskt i synkrone rituelle positurer, der hodene strekkes høyt til værs og beveges fra side til side under rask gange og med hyppige hurtige synkrone vendinger med tilnærmet militær presisjon. Forskere tror at denne spesielle dansen kan stimulere [[hormoner|hormonene]], slik at hekketiden blir mer synkron.<ref name="HBWAlive2016" />

En [[hypotese]] om flamingoenes rituelle dans er at den etterlignes i den spanske [[flamenco]]dansen, og kan antas å være opphavet til både denne og flamencoen som en [[sjanger|musikalsk sjanger]] i spansk [[folkemusikk]], men den lar seg vanskelig bevise og avvises som oftest som usann.<ref name="Martinez2003"/> Flamenco som uttrykk oppsto imidlertid omtrent samtidig med at den [[Sverige|svenske]] [[lege]]n og [[naturforsker]]en [[Carl von Linné]] i 1758 beskrev ''Phoenicopterus ruber'', som da var synonym med den flamingoen som opptrer mest i Spania og [[Portugal]], der uttrykket også stammer i fra. Det vitenskapelige familienavnet, ''Phoenicopteridae'', peker imidlertid mot fargen rød og kan ha en viss sammenheng med den [[mytologi]]ske [[fugl Føniks]], den udødelige røde fuglen som gjenoppsto fra sin egen aske.<ref name="Martinez2003" />

[[Fil:Greater Flamingo (Phoenicopterus roseus) (1).jpg|miniatyr|høyre|[[Rosenflamingo]] på rede {{Byline|''Phoenicopterus roseus''}} {{Byline|Ken Billington}}]]
Paringsritualet er svært iøynefallende, men selve [[paring]]sakten tar ikke til før paret har forlatt den dansende/marsjerende gruppen. Redet bygges rett på bakken og lages av søle, småstein og planterester. Det er som regel plassert på en liten forhøyning og er formet kont og cirka 30–45&nbsp;cm høyt og 20&nbsp;cm dypt. Det kan minne om en liten vulkan. På steder som ikke er utsatt for oversvømmelser, kan redet være lavere. Begge kjønn bidrar til byggingen.<ref name="HBWAlive2016" />

Alle artene legger nesten alltid kun ett (bare unntaksvis to) [[fugleegg|egg]], som er kritthvitt og ganske stort. Egget veier typisk 115–140 g, avhengig av art. Inkubasjonstiden er normalt 27–31 dager, og foreldrene bytter på [[ruging]]en.<ref name="HBWAlive2016" />

=== Avkom ===
[[Fil:Rosaflamingo-Küken - Fuetterung mit Kropfmilch.jpg|miniatyr|venstre|Avkommet mates med [[Kro (anatomi)|kromelk]]{{Byline||[[Rosenflamingo]], ''Phoenicopterus roseus''}} {{Byline|Robin Müller}}]]
Nyklekte kyllinger blir gjerne i redet i 5–12 dager. Begge foreldrene mater avkommet. Til å begynne med ganske ofte (hvert 45.–90. minutt), men etter hvert sjeldnere (mot slutten bare en gang om dagen). I den første tiden består næringen utelukkende av [[kro (anatomi)|kromelk]], som skilles ut fra egne kjertler som sitter i forbindelse med kroen. Den svært næringsrike kromelken er ellers bare kjent hos [[duer]] (Columbidae) og [[keiserpingvin]] (''Aptenodytes forsteri''). Den gulpes opp og er en fullgod næring tilpasset avkommet.<ref name="HBWAlive2016" />

Bare 4–6 uker gamle kan kyllingene fange sin egen føde, men matingen med kromelk fortsetter av og til fram til den er 10–12 uker. Da har det karakteristiske nebbet også rukket å forme seg, og den klarer seg selv. Når ungen forlater redet, kan den både gå og svømme, og den tar tilhold blant tusenvis av andre ungfugler. Imidlertid lever kun et begrenset antall unger opp og får voksen fjærdrakt; blant dvergflamingoen og flamingoen omkring 40 prosent. Egg og kyllinger tapes til ulike [[predator]]er, men den største tapsfaktoren er [[vær (meteorologi)|været]] – spesielt [[oversvømmelse]]r.<ref name="HBWAlive2016" />

Avkommet regnes som [[kjønnsmoden]]t i 5–6-årsalderen. Flamingoer som når voksen alder, lever normalt til de blir mer enn 20–30 år gamle, og ville fugler kan bli mer enn 50 år.<ref name="HBWAlive2016" />

=== Stell og myting ===
Fuglene bruker også mye tid på stell og puss av fjærdrakten. Som nesten alle fugler [[myting|myter]] også flamingoene, men mytingen skjer i irregulære intervaller. Den henger som oftest sammen med hekkingen, men ikke alltid. Selv andelen fjær som byttes ut varierer, trolig etter alderen på fuglene. Noen myter to ganger om året, andre kun hvert annet år. Under myting kan normalt ikke fuglene fly, bortsett fra dvergflamingoen, som myter mer eller mindre kontinuerlig og ikke har noen flygefrie perioder.<ref name="HBWAlive2016" />