Redigerer Fjodor Litke (avsnitt)

===Karriere===
Han inntrådte som frivillig i 1813 i [[Royal Navy]], og deltok som sådan i beleiringen utenfor det franskokkuperte [[Danzig]], og ble gjort til ''[[Midshipman]]'' som anerkjennelse for sin tapperhet.

Lütke deltok 1817-18 i en russisk verdensomseiling under kaptein [[Vasilij Golovnin]] på skipet ''Kamsjatka'', der en av hans mannskapskamerater var [[Ferdinand Wrangel]].<ref name=Quanchi>{{cite book | last = Quanchi | first = Max|authorlink=| year = 2005 | title = Historical Dictionary of the Discovery and Exploration of the Pacific Islands | url = https://archive.org/details/historicaldictio00quan | publisher = The Scarecrow Press  | location =  |page=[https://archive.org/details/historicaldictio00quan/page/100 100]| isbn = 0810853957}}</ref>

Han kartla 1821-24 [[Novaja Zemlja]]s kyster. 
[[Fil:Litkemap.jpg|thumb|Korvetten ''Senjavin''s ferd]] 
Som marinekaptein ledet han årene 1826-28 den fjerde russiske vitenskapelige verdensomseiling, som blant annet foretok viktige oppmålinger og oppdagelser. Han utforsket de russiske kyster i Amerika ([[Russisk Amerika]]) og Asia (rundt [[Beringhavet]]) og dro videre ned i [[Stillehavet]] i [[Mikronesia]] ved [[Karolinerne]]. Han forlot [[Kronstadt]] på [[korvett]]en ''Senjavin'' den 14. august 1826 (ledsaget av korvetten ''Moller''). Ekspedisjonen oppdaget 14 nye øyer, og et spor etter dens ferd er at man nå har ''[[Senyavin-øyene]]'' i det mikronesiske område. Under denne reise ble det samlet et rikt [[etnologi]]sk og [[Naturhistorie|naturhistorisk]] materiale samtidig som en lang serie [[Magnetisme|magnetiske]] observasjoner og [[pendel]]<nowiki/>forsøk ble utført. Mot slutten av 1828 anløp han [[Manila]] og den 16. september 1829 var han tilbake i Kronstadt.

Deretter virket han ikke lengre aktivt som forsker, men fortsatte å virke for den geografiske vitenskap, i særdeleshet ved opprettelsen av [[det keiserlige russiske geografiske selskap]] (1845), som han i mange år var visepresident der - han ble etterfulgt i 1873 av [[Pjotr Semjonov-Tian-Sjanskij]]). Årene 1864-82 var han president i [[Det russiske vitenskapsakademi|Vitenskapsakademiet i St. Petersburg]]. Han publiserte reiseberetninger om [[Nordishavet]] 1821-24 (på [[tysk]] 1835) og jordomseilingen 1826-28 (på [[fransk]] 1835-36).

I 1832 ble han utnevnte til fløyadjutant og informator samt i 1847 til kurator for storfyrst [[Konstantin Nikolajevitsj av Russland|Konstantin]]. Årene 1851-53 var han guvernør i [[Reval]], deretter på [[Kronstadt]], inntrådte i 1855 som admiral i Riksrådet og fikk 1863 riksgreveverdighet.