Redigerer Fjernsyn (avsnitt)

== Teknikk ==
=== Analoge TV-standarder ===
==== Svart-hvitt TV ====
De tidligste fjernsynssendingene var analoge og i svart-hvitt. I alt 14 systemer for TV-sendinger var klassifisert av [[Den internasjonale telekommunikasjonsunion]] ITU. Disse varierte noe både med hensyn til antall linjer som ble brukt for å bygge opp et bilde og i forhold til oppdateringsfrekvensen for bildene. De hadde også til dels forskjellige løsninger med hensyn til hvordan lyden ble modulert inn i signalet, signalpolaritet og frekvensbånd. I USA er vekselstrømsfrekvensen på 60 Hz, og av denne grunn fikk amerikanerne en TV-standard som oppdaterte et halvbilde 60 ganger i sekundet – og dermed et helt bilde 30 ganger i sekundet. På tilsvarende måte fikk Europa, hvor nettfrekvensen er 50 Hz, en TV-standard som oppdaterer et halvbilde 50 ganger i sekundet.

==== Farge-TV ====
[[Fil:NTSC-PAL-SECAM.png|thumb|right|300px|{{Legend|#70ff70|NTSC}}{{Legend|yellow|[[PAL]] eller planlagt overgang til PAL}}{{Legend|orange|[[SECAM]]}}{{Legend|#9fdba4|ingen informasjon}}]]På slutten av 1940-tallet begynte den amerikanske standardiseringskomiteen [[NTSC]] å jobbe med et system for å overføre fargesignaler.
Det var et krav at man skulle kunne motta farge-TV-sendinger også på gamle svart-hvittmottagere – riktignok uten farger. Løsningen gikk ut på å flytte all fargeinformasjonen i frekvens til et område av kanalen som knapt nok ble benyttet ved svart-hvittsendinger. Tilsvarende løsninger ble utviklet i Europa på begynnelsen av 1960-tallet og tatt i bruk i Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Nederland i [[TV-året 1967|1967]]. Norge fikk farge-TV først i [[TV-året 1972|1972]].

Det finnes tre forskjellige analoge fargekodesystem i praktisk bruk i TV-kringkastningsystemer.  
* [[PAL]] – Phase Alternating Line. Dette er systemet som benyttes i Norge.
* [[NTSC]] – National Television System(s) Committee. Benyttet hovedsakelig i Nord- og Mellom-Amerika.
* [[SECAM]] – Séquentiel couleur à mémoire. Benyttet av Frankrike, franske kolonier og gamle Sovjetunionen (Russland).

=== Digitale TV-standarder ===
* [[DVB]] – Digitalt bakkenett. Sendestandarden som blir brukt i Europa er DVB-T (Digital Video Broadcasting – Terrestrial). Digitalt bakkenett er ikke det samme som HDTV eller ekte 16:9 sendinger, men kan benyttes for også å overføre dette.
*[[High-definition television|HDTV]] – Høyoppløselig TV. Formatet som blant andre NRK vil kjøre er 1280 x 1080p/50 Hz.
I tillegg benytter [[IPTV]] seg av forskjellige [[MPEG]]-standarder.

=== Elementer ===
De enkelte elementene i et TV-system er:
* En bildekilde (kamera)
* En lydkilde (lydopptaksenhet)
* En sender som sender TV-signal (video og lyd) over et distribusjonsnett
* En mottaker som tar i mot lyd og bilde og eventuelt avkoder dette
* En skjerm som kan vise bilde
* En lydenhet som forandrer elektriske signaler til lydbølger

==== Lyd ====
Lydkilden er en [[mikrofon]] og avspilles gjennom en [[høyttaler]]. Det finnes en rekke måter å spille den av avhengig av teknikk eller opptaksmåte.

==== Bilde ====
Bildekilden tas opp gjennom et [[videokamera]] og avspilles på en [[Skjerm (monitor)|skjerm]]. Hvor ofte nye bilder dannes og videresendes er avhengig av fjernsynssystemet, men dette skjer typisk 25 eller 30 ganger i sekundet. I det amerikanske systemet (NTSC) benyttes 525 horisontale linjer og 30 bilder pr. sekund. De europeiske systemene (SECAM  og PAL) benyttet 625 horisontale linjer og en oppfriskningsrate på 25 Hz. I alle systemene overføres først annenhver linje som et «halvveis» bilde, og deretter sendes neste halvbilde med de mellomværende linjene.

De første linjene i hvert bilde er usynlige og inneholder blant annet tekst-TV. 
===== Skjermtyper =====
Med [[bilderør]] dannes bildet ved at en kontinuerlig stråle av elektroner, som skapes og styres i «traktens» smale ende, «sveiper» frem og tilbake over skjermen. De gamle skjermene er katodestrålerør der en enkelt elektronstråle sendes fram mot skjermen. Kraftige elektromagneter bak på røret bøyer elektronstrålen til sidene og opp og ned slik at strålen kan treffe punktene på hele skjermen. Skjermens innside er belagt med et stoff som lyser opp når elektronstrålen treffer. Ved å variere strålens intensitet skapes mørke og lyse partier forskjellige steder i bildefeltet.  Fargefjernsyn med katodestrålerør har tre elektronkanoner, en for hver av fargene rødt, grønt og blått. Like bak skjermen er det en maske med hull, og strålen fra en farges elektronkanon går igjennom hullet og treffer på denne måten punktet med riktig farge. 

[[LCD|Liquid crystal display]] (LCD) (norsk: flytende-krystall-skjerm) er en tynn, flat skjerm bestående av et panel oppstilt foran en lyskilde eller reflektor. LCD-skjermer uten baklys forbruker lite elektrisk effekt, og egner seg godt i [[elektrisk batteri|batteridrevne]] elektroniske enheter. Selv med baklys bruker de mindre strøm enn det tradisjonelle [[bilderør]]et. Uforsiktig behandling kan lett føre til at enkeltpiksler blir ødelagt, og disse kalles døde piksler.

En [[plasmaskjerm]] er en skjerm der hver piksel består av 3 små lysrør; et rødt, et grønt og et blått. Plasmaskjermer har ingenting å gjøre med LCD-skjermer, selv om begge er flatskjermer. Plasmaskjermen har fått navnet sitt fra lysrørets virkemåte: Den ioniserte strømførende gassen i et lysrør kalles nemlig plasma.

[[OLED]], eller organisk lysdiode, er en variant av lysdioder der det øverste laget er organisk, altså en karbonforbindelse. Organiske lysdioder kan produseres billig som en slags flat film, noe som gjør dem særs godt egnet til bruk i skjermer. Vanlige lysdioder kan også brukes i skjermer, men bare i ekstremt store skjermer, for eksempel de som benyttes på sportsarenaer. Et piksel av en OLED-skjerm består av tre organiske lysdioder, en rød, en grønn og en blå, eventuelt bare en farge.

=== Distribusjonsmåter ===
==== Bakkenett ====
''Utdypende artikler: [[Digitalt bakkenett|digitalt]] og [[Analogt bakkenett|analogt]] bakkenett''

Et bakkenett for fjernsyn kringkaster signaler fra antenner plassert på fjelltopper, i høye master og i andre hensiktsmessige posisjoner. Mens et analogt nett har begrenset kapasitet og i tillegg til fjernsynskanaler bare overfører [[tekst-TV]], kan et digitalt nettverk også overføre tilleggsinnhold som radiokanaler, elektronisk programoversikt og «supertekst-TV» med tekst, lyd og bilde.

==== Kabel-TV ====
{{Utdypende artikkel|Kabel-TV}}

'''Kabel-TV''' er en betegnelse på TV-signaler som overføres via en [[kabel]] i bakken. Dette kan gjerne være en [[koaksialkabel]] laget av [[kobber]] eller en [[fiberoptisk kabel]]. Signalet kan distribueres i både analog og digital form over kabel-TV.

==== IPTV ====
{{Utdypende artikkel|IPTV}}

Internet Protocol Television, IPTV,  er et system hvor man sender og mottar TV over internett. Dette krever stor båndbredde og man trenger derfor IP-basert bredbånd for å få tjenesten. For å unngå forsinkelser og uklart bilde/lyd, bør gjerne båndbredden være minst 15–20 [[Megabit|Mbit]] inn. Siden man sender over Internett er sendingene 100 prosent digitale, og IPTV er derfor digital-TV.

==== Satellitt-TV ====
{{Utdypende artikkel|Satellitt-TV}}

Satellitt-TV er analoge eller digitale TV-sendinger over en [[kommunikasjonssatellitt]] og som mottas med en [[parabolantenne]] sammen med en mottakerboks.