Redigerer Fjær (avsnitt)

== Fjærtyper ==
* [[Armdekkere]] er kraftige små konturfjær som dekker oversiden av fuglevingen og sikrer godt aerodynamikk
* [[Armsvingfjær]] er svingfjær som sitter innenfor håndsvingfjæra, og kommer fra underarmen, og gir bæreflate
* [[Børstefjær]] (bristelfjær) er en redusert form for trådfjær som er stive og kun har en bitte liten tust med bistråler nederst på fjærskaftet. Fjæra sitter typisk omkring øynene og nebbet (typisk på [[insekteter]]e) på noen arter med fuger, der de fungerer som følsomme [[værhår]]
* [[Dekkfjær]] (fellesbenevnelse) er alle fjær som visuelt dekker kroppen på fuglene
* [[Dunfjær]] er varmeisolerende fjær som dekker kroppen hos nyfødte fugler og mangler eller har særlig kort skaft. Dunfjær har hakeløse bistråler som er spesielt myke
* [[Etterfjær]] isolerer mot varmetap og utgjør den nederste dunete delen av dekkfjæra. Ikke alle arter har Etterfjær
* [[Filoplumfjær]] er bitte små fjær med en tufse av myke bistråler ytterst. Fjærtypen er ikke knyttet til muskelbevegleser, men til [[nerve]]ender som sender beskjed til [[hjerne]]n om andre fjærs tilstand, for eksempel om svingfjæras aerodynamiske egenskaper, og utløser vedlikehold av fjærdrakten
* [[Fjærtopp]] er prydfjær som vokser på hodet og er lenger enn den andre fjæra som ellers vokser der. I noen tilfeller kalles slike fjær også hodepryd. Fjærtoppen er ofte forbundet med muskler som gjør de bevegelig, for eksempel slik at de kan reises opp på hodet etter behov.
* [[Halefjær]] er fjær som sitter i stussen på fuglene, og som hos mange av artene også er styrefjær
* [[Håndsvingfjær]] eller primærfjær er svingfjær som sitter ytterst på vingen, og er fast i hånden og festet til 2. og 3. finger, og bidrar til framdrift
* [[Konturfjær]] har stivt skaft og fast fane og danner et tett dekkende lag (en ytre kontur) omkring kroppen på fuglene, som sikrer gode aerodynamiske egenskaper. Konturfjæras nedre del har dun, men er ikke dunfjær. De fleste konturfjær er også dekkfjær
* [[Pudderfjær]] finnes kun hos noen få ordener. Disse løser seg opp i et fint pulver i endene som fugler så dekker resten av fjørdrakten med ved hjelp av nebbet. Pudderet hjelper til med å holde drakten i form, og er et alternativ til fettet som utskilles fra gumpkjertelen hos de andre ordenene
* [[Sekundærfjær]] (semiplumfjær) er en blanding av konturfjær og dunfjær som sitter under konturfjærene og gir isolasjon. Fjærtypen karakteriseres av at fjærskaftet er lengre enn hos dunfjær og lengre enn de lengste bistrålene
* [[Skulderdekkfjær]] er dekkfjær som sitter oppå vingen og består av armedekkere og smådekkere
* [[Smådekkere]] er små skulderdekkfjær som dekker fuglevingens overflate og sikrer god aerodynamikk
* [[Styrefjær]] er stive halefjær sitter i stussen og bidrar til bedre manøvreringen under flukt. Hos spettefugler gir de dessuten støtte for kroppen i loddrett stilling, for eksempel når fuglen sitter på en trestamme
* [[Svingfjær]] er lange, stive konturfjær som sitter på vingene og danner én sammenhengende aerodynamisk bæreflate. Det er to typer; armsvingfjær (sitter på armen, vingens innerste del) og håndsvingfjær (sitter på hånden, vingens ytre del)
* [[Trådfjær]] har hårformet skaft og redusert fane og sitter omkring dekkfjærene, men hva de brukes til er uklart
* [[Vingefjær]] er smalere enn kroppsfjærene på den ene siden av margen og mangler den dunete basisen