Redigerer
Filosofi på 1800-tallet
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Tysk idealisme === En av de første filosofer som forsøkte å bryte med Kants filosofi var [[Johann Gottlieb Fichte]], hvis utvikling av kantiansk [[metafysikk]] ble en kilde til inspirasjon for [[Romantikken|romantikerne]]. I hans første utkast til en systematisk rekonstruksjon av Kants vitenskapslære, ''Grundlage der gesamten Wissenschaftslehre'' (1795), argumenterte Fichte at Jeget hevder seg selv og er en selvproduserende og en endringsprosess. For Kant var ''Ding an sich'' blitt mer og mer et problem, men dette oppgir så Fichte – han mener at kun Jeget (som jeg kan tenke bevisst på) blir igjen: Jeget setter seg selv. Fichte hadde som mål å gjøre filosofien til et system, og dermed finne dets samlende prinsipp [[File:Schopenhauer.jpg|thumb|upright|Arthur Schopenhauer]] [[Friedrich von Schelling]], en student av Fichte, fortsatte med å utvikle mange av de samme tankene og ble også omfavnet av romantikerne som nærmest en offisiell filosof for deres bevegelse. Men det var en annen av Fichtes studenter, og en tidligere romkamerat av Schelling, som kom til å bli den fremst av postkantske idealistene: [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel]]. [[Arthur Schopenhauer]], på den annen side, avviste Hegel, og mente at det var en tilbakevending til kantiansk idealisme. Det er umulig å endre eller forbedre verden, men man kan innstille seg annerledes overfor, noe Schopenhauer ga forslag til. Løsningen for den enkelte kunne eksempelvis være [[kunst]], som ikke bare framstiller objektene i sin tilfeldige form ved å etterligne dem, men kan faktisk uttrykke deres sanne vesen.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon