Redigerer Filosofi på 1600-tallet (avsnitt)

== Vitenskapsteori ==
[[Fil:RoyalSocCOA20040420.jpg|thumb|Våpenskjoldet til Royal Society framstilt i et glassvindu. Motto: 'Nullius in verba'.]]
En kort oversikt over 1600-tallets [[vitenskapsteori]] kan begynne med Francis Bacon som allerede mot slutten av 1500-tallet hadde vist hvilken vekt [[empiri]] hadde i [[vitenskap]]en, å se hvordan vår verden er, uten egentlig å utforske den. Man kan også i Bacons skrifter se hvordan det redegjøres for store muligheter til tekniske tillempinger som gagner menneskeheten om bare vitenskapelige fakta først samles inn. Samtidig har Bacon tydelige rester av tenkningen fra middelalderens filosofi og hadde ikke innsett matematikkens viktighet i den vitenskapelige metode. [[Galileo Galilei]] utviklet en metodikk som er langt sterkere enn Bacons og hvor eksperiment og matematikk har en langt tydeligere del av den mer innsamlede metodikken som Bacon gjorde seg til talsmann for. Isaac Newton utviklet det som vi i dag beskriver som klassisk mekanikk. På 1600-tallet ble både vitenskapen og vitenskapsteorien moden. [[Royal Society]]s motto er «Nullius in Verba», som betyr «Ikke på noens ord».<ref>[http://royalsociety.org/page.asp?id=61866 ''Nullius in verba''], Royals Societys nettside</ref>  Mottoet skal understreke selskapets holdning om at andres forsikringer ikke er tilstrekkelig, og at selskapet forkaster tidligere tiders autoritetstro. Isteden bør vitenskapelige sannheter fastsettes ved hjelp av eksperimenter. Først når noe var bevist, var det «sant», inntil det ble motbevist.

=== Francis Bacon ===
* ''Se hovedartikkel: Francis Bacon''

[[File:Francis Bacon, Viscount St Alban from NPG (2).jpg|thumb|Francis Bacon]]
[[Francis Bacon]] var vitenskapens herold og en forløper for den britiske empirismen. Han var den første som tydelig så behovet for en vitenskapelig metode for vitenskapelig framvekst og dessuten de fordeler i form av teknologi som kunne komme om samfunnet satset på vitenskapelig vekst. Han var den første som aktivt jobber for å skape en vitenskapsteori.

I vitenskapteoretiske forskning er man enig om at Bacon ikke selv ga noen betydelige bidrag til vitenskap. Han var faktiske en ganske dårlig vitenskapsmann, men han ga viktige bidrag til vitenskapsteori via sin beskrivning av vitenskapelig metode. Det finnes selv de som mener at Bacons fremste bidrag var med sin begavelse med pennen og således overtalte og trakk med seg andre til [[den vitenskapelige revolusjonen]] og på dette viset var Bacons bidrag heller som entusiasten for vitenskapen enn som den faktiske vitenskapsmannen.<ref>Losee, John (1993): ''An Historical Introdution to the Philosophy of Science'', 3. utg. Oxford University Press. ss 107</ref>

Bacon brøt med middelalderens [[dogmatisme]] og krevde at filosofien hadde sin basis på erfaringen gjennom vitenskapelig induksjon. Vitenskapens oppgave så først og fremst i å beherske naturen ved å lære og kjenne dens lover og deretter å kunne gripe inn i naturforløpet. «Kunnskap er makt», og «naturen beherskes gjennom at man lytter til den». Derfor måtte forskeren kvitte seg med sine fordommer, «idolene» (gudebilder eller avgudsdyrkelser).

Bacon utskilte fire «ideoler»:
* ''Idola tribus'', slektens idol, tendensen til å se naturen som analog med menneskene ([[antropomorfisme]])
* ''Idola specus'', grottens idol (med henvisning til [[Platons hulelignelse|Platons liknelse]] i ''[[Staten (dialog)|Staten]]'' VII), de fordommer som kommer fra individets anlegg, vaner, oppvekst og lignende
* ''Idola fori'', torgets idol, de fordommer som kommer fra menneskelig samvær, særskilt gjennom språkets makt over tanken.
* ''Idola theatri'', den filosofiske tradisjonens villfarelse.

Bacon krevde at vitenskapen anvendte fullstendig [[induksjon]], stille riktige spørsmål til [[natur]]en og i utredningen av hvordan dette skal skje, ga Bacons oppslag som siden ble utviklet til [[John Stuart Mill]]s fire induktive metoder.<ref>[http://folk.ntnu.no/marcustr/exphil/Geniale%20ark/Vitenskapsteori.pdf Aksiomatisk metode, induktivisme og hypotetisk-deduktiv metode]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (PDF); se også Stanley Williams,
Bachelor of Arts: [http://www.bth.se/iem/kss.nsf/(WebFiles)/DAC139FA6A21E9BFC12570AF003D0208/$FILE/Logikk%20for%20Nybegynnere%2005pdf.pdf Vitenskapelig metode: Logikkens prinsipper] {{Wayback|url=http://www.bth.se/iem/kss.nsf/(WebFiles)/DAC139FA6A21E9BFC12570AF003D0208/$FILE/Logikk%20for%20Nybegynnere%2005pdf.pdf |date=20061029010923 }}, (PDF) Queen’s College, Oxford, s. 12</ref>

Til tross for disse gode forslagene sto Bacon i mange henseende fortsatt i sin tids standpunkter. Som middelalderens realiser så han naturens «utspringskilde» i tingens «former», hypostaseringer av deres begrepsmessige oppfattede vesen. Og han forsto ikke den betydning som matematikken hadde for den moderne naturvitenskapen, slik denne allerede på hans tid var blitt grunnlagt av Galilei og andre. Han foraktet skolastikkens [[syllogi]]stiske spissfindigheter og forsto derfor ikke at deduksjon er uomtvistelig også i metoder som baserer seg på induksjon.

=== Galileo Galilei ===
* Se hovedartikkel, Galileo Galilei

[[Galileo Galilei]], som var både praktisk som teoretisk vitenskapsmann, hadde fokus på eksperimenter og testinger i virkeligheten, noe som gjorde at han sto nærmere dagens vitenskap enn Francis Bacon gjorde med sin metodelære. Galilei la grunnlaget for den eksperimentelle vitenskapen. Han var overbevist om at naturens lover ikke var så kompliserte som [[den katolske kirke]] og som datidens naturforskere hevdet. Han var overbevist om at man kunne bevise hypoteser om naturen gjennom å gjøre eksperimenter og prøve de ut i virkeligheten. Dessuten hevdet han at om man kunne bevise at en teori stemte i virkeligheten, så var alle andre teorier feilaktige.

Et eksempel, som ikke bare var Galileo Galileis måte å se på vitenskapen, men også hans måte å tenke på, var da han i sine studentår en gang satt i [[Pisa]]s katedral under en langvarig og kjedelig [[Messe (katolsk)|messe]]. Han hadde lagt merke til at kar med [[røkelse]] svingte fram og tilbake og at tiden mellom svingingene var de samme såvel ved de store svingingene som ved de små. Etter messen gikk han hjem og eksperimenterte med ulike pendler, og kunne snart formulere en regel om [[pendel]]ens bevegelser.

=== Royal Society===
[[Fil:Thomas Willis.jpg|thumb|Thomas Willis]]
[[Fil:GodfreyKneller-IsaacNewton-1689.jpg|thumb|[[Isaac Newton]]]]
Man kan se hvor mange av Francis Bacons drømmer om vitenskapelig forskning og vitenskapelige framsteg som ble virkeliggjort i slutten av 1500-tallet. Bacon så for seg en storstilt forskning hvor vitenskapsmenn og forskere arbeidet sammen, ikke bare som ensomme [[geni]]er spredt utover.<ref>Sargent, Rose Mary (1996): ''Bacon as an advocate for cooperative scientific research" i: ''The Cambridge Companion to Bacon'', redigert av Markku Peltonen, Cambridge University Press.</ref> I [[1623]] beskrev Bacon sine måt og ideer i boken ''Det nye Atlantis''. Boken ble utgitt i [[1627]] og beskrev et ideelt land hvor «sjenerøsitet og opplysning, verdighet og prakt, fromhet og offentlig ånd»,<ref>«generosity and enlightenment, dignity and splendor, piety and public spirit»</ref> vanlige egenskaper i landet Bensalem. I dette arbeidet ga Bacon en visjon om hvordan menneskene i framtiden arbeidet for vitenskapelige oppdagelser og kunnskap. I boken viste Bacon hvordan han tenkte seg at dette skulle gjøres i «Salomos hus», noe som antyder det moderne [[universitet]] med undervisning og forskning.

Bacon var gjennom sine bøker en direkte forbilde for at [[Royal Society]] som ble grunnlagt den [[28. november]] [[1660]] i [[Gresham College]] i [[London]] av naturfilosofer som hadde kommet sammen siden [[1650-tallet]] for å diskutere Bacons ideer.<ref>[http://royalsociety.org/page.asp?id=2176 ''Brief History of the Society''], Royals Societys nettsider</ref> Mye av framgangen for vitenskapen i løpet av [[1600-tallet]] kan tilskrives matematikk og empiri kombinert med en vilje til å søke sannheten uten autoriteter. På samme vis er det slående at vitenskapens framganger tok fart akkurat da man begynte å opprette organisasjoner og samarbeide som fremmet vitenskap, et eksempel er nettopp Royal Society i England.

[[Thomas Willis]] var en framstående medlem av The Oxford Circle og en av grunnleggerne av Royal Society. Hans mest banebrytende innsats lå innenfor [[nevrovitenskap]]en, og har således blitt kalt for [[nevrologi]]ens far. Hans beskrivelse av [[hjerne]]ns og [[nervesystem]]ets [[anatomi]] fikk et stort sprang framover sammenlignet med hva som eksisterte før Willis' tid. [[Christopher Wren]]s tegninger av hjernens anatomi basert på Willis' arbeid kom til i mange hundre år å være hele verdens neurologers kart over nervesystemet.

[[Robert Hooke]] studerte i Oxford, ble i [[1662]] «Curator of experiments» hos Royal Society, og ble dets sekretær senere, og i [[1664]] professor i [[geometri]] ved Gresham College i London. Som Newton søkte Hooke å utforske allmenne lover for himmellegemenes bevegelser, og syslet med mange oppgaver innenfor [[astronomi]] og [[fysikk]]. Han oppfant et [[helioskop]] og andre instrumenter, søkte i [[1669]] med en rundt 10 meter lang [[kikkert]] for å gjøre nøyaktige observasjoner av [[fiksstjerne]]r for å bestemme stjerne[[parallakse]]r, men måtte gi opp forsøket da kikkertens objektiv gikk i stykker. Han produserte i [[1676]] en fungerende [[kardang]]aksel og i England er denne oppfinnelsen oppkalt etter ham som «Hooke's joint».

[[Isaac Newton]] forleste om sin optiske teori for Royal Society og var dets president i tiden 1703-1723. Vitenskapsmetoder har tatt mange skritt siden middelalderen og Francis Bacons ''Novum organon scientiarum'' kan bli sett i Newtons ''[[Philosophiæ naturalis principia mathematica]]'' fra 1687.