Redigerer Filippo Anfuso (avsnitt)

===Diplomat===
Han var en venn av [[Galeazzo Ciano]], og begge de to besto diplomatieksamen sanne året (i 1925).

Anfuso ble postert til det italienske konsulatet i [[München]] (1927), og deretter i [[Ungarn]] (1929), [[Tyskland]] (1931), [[Republikken Kina (1912–1949)|Republikken Kina]] (1932) og [[Hellas]] (1934). I 1936 ble Anfuso utsendt til å være italiensk diplomat ved [[Francisco Franco]]s side under [[den spanske borgerkrig|borgerkrigen i Spania]]. Han ble etterpå dekorert for sitt virker der. Etter at [[Galeazzo Ciano|Ciano]] i 1938 ble utnevnt til [[utenriksminister]], ble Anfuso hans stabssjef.
[[Fil:Bundesarchiv_Bild_183-J30388,_Überführung_italienischer_Kriegsinternierter_in_Zivilarbeiterverhältnis.jpg|thumb|Italienske krigsinternerte i Nazi-Tyskland]]
I 1942 ble han [[Minister (diplomati)|minister]] ved den italienske legasjon i [[Budapest]]. 

I 1943, etter at [[Mussolini]] hadde kommet seg til [[Nord-Italia]] med [[Nazi-Tyskland|nazistenes]] hjelp, gjorde Anfuso som [[diplomat]] for den nystiftede [[Den italienske sosialrepublikk|italienske sosialrepublikk]], og representerte den i [[ Berlin]]. Som ambassadør i Berlin tok han seg av problemene knyttet til de tusenvis av italienske tjenestemenn som var blitt deportert til Tyskland etter våpenhvilen i 1943. Hans rolle i forsøk på å beskytte noen jøder som ble forfulgt av nazistene ble nevnt under [[Adolf Eichmann|Eichmann]]-rettssaken i Israel i 1961. 

Den 13. april 1944 giftet han seg i Berlin med Kornélia «Nelli» Tasnady-Szüts (død 1995, Roma). De fikk to barn. 

I 1945 erstattet han den avdøde [[Serafino Mazzolini]] som undersekretær for Den italienske sosialrepublikks utenriksdepartement.