Redigerer Fibromyalgi (avsnitt)

== Diagnose ==
Et typisk trekk ved fibromyalgi er at laboratorietester er normale – også kalt negative. Diagnosen må derfor stilles på bakgrunn av klinisk undersøkelse og sykehistorien. Prøver vil vanligvis ikke vise noe unormalt. Under klinisk undersøkelse er det vanlig at fibromyalgipasientene er følsomme overfor trykk på særskilte områder på kroppen, kalt ømme punkter. 

For å tilfredsstille de tradisjonelle kriteria for fibromyalgi, må pasienten ha:
* Omfattende smerter i alle fire hoveddeler av kroppen i minimum 3 måneder
* Smerter i minst 11 av de 18 spesifiserte såkalte ømme punkter

De 18 punktene er vanligvis samlet rundt nakke, skuldre, bryst, hofter, knær og albuer.  Man har avdekket at det eksisterer 75 andre ømme punkter, men de er ikke brukt for diagnostisering. 
 
Selv om kriteriene fokuserer på ømme punkter <ref>[http://www.immunesupport.com/fibromyalgia-tenderpoints.htm tenderpoints] {{Wayback|url=http://www.immunesupport.com/fibromyalgia-tenderpoints.htm |date=20060713074422 }}</ref>, ble det publisert en rapport i 1996 hvor 35 spesialister innen fibromyalgi var enige om at det ikke er absolutt nødvendig å ha de 11 punktene for å få diagnosen. Kriteriene ble opprinnelig nedfelt av hensyn til medisinsk forskning. Mange mennesker kan ha fibromyalgi med mindre enn 11 av de nevnte punktene, så lenge de har omfattende smerter og andre typiske symptomer som vanligvis er forbundet med fibromyalgi. Disse symptomene er gjerne muskelstivhet, utpreget tretthet, søvnforstyrrelser, kraftløshet, svimmelhet, hodepine og magebesvær.

Forskning som er publisert i en artikkel i ''Journal of Clinical Rheumatology'' i april 2007<ref>[http://listserv.nodak.edu/cgi-bin/wa.exe?A2=ind0704A&L=CO-CURE&P=R6222&I=-3 ''Journal of Clinical Rheumatology:'' Division of Rheumatology, Chronic Pain and Fatigue Research Center, Clinical and Translational Research, University of Michigan]</ref> forkaster teorien om ømme punkter som diagnosekriterium. Det hevdes at disse punktene generelt er ømme for de fleste mennesker.

Ifølge fibromyalgispesialisten [http://www.ntnu.no/doktorgrader/dr.med/07.96/wigers.html Sigrid Hørven Wigers] vil både pasient og lege tjene på at primærlegen gjennomfører tilstrekkelig utredning med ekstra tid til anamnese og grundig klinisk undersøkelse. Denne bør innbefatte leddstatus og orienterende nevrologisk undersøkelse samt registrering av spenningsnivå, tegn til myofasciell smerte og registrering av antall ømme punkter. Aktuelle blodprøver for å utelukke annen lidelse er Hgb, LPK, CRP, SR, TSH, Fr-T4, Na, Ca, ANA, Waaler, CK, vitamin B12, metylmalonsyre, homocystein og borreliaantistoff.

Fibromyalgi skal ikke forveksles med myofasciell smerte. Denne type smerte stammer fra myofascielle triggerpunkter som pga. nevrogen konvergens og divergens overfører smerte og trykkømhet til en for hvert triggerpunkt spesifikk utstrålingssone. Triggerpunktet, en palpabel, øm oppfylning i en stram muskelfiberstreng, er derfor sjelden lokalisert der pasienten kjenner smerten. Det er imidlertid ikke uvanlig at en pasient lider av både fibromyalgi og myofasciell smertesyndrom.<ref>[http://tidsskriftet.no/article/546056 ''Tidsskriftet.no:'' Myofascielle smerter]</ref>